Disse sakene preget Kanariøyene i 2023

Gratis kollektivtransport, migrasjonsrekord, ekstreme hetebølger, og en stor skogbrann er blant hendelsene som har preget samfunnet på Kanariøyene mest i 2023.

Canariajournalen er med både ute og hjemme.

Canariajournalen er med både ute og hjemme. 

Vi kan også føye til den nye boligloven som Spanias regjering har satt ut i livet, og som blant annet setter tak på hvor mye husleien kan økes i et boligmarked som har vært preget av ekstrem prisstigning.

Loven har skapt stor debatt.

Mer til vanskeligstilte

I tillegg kan vi nevne andre sosialtiltak som skal gjøre livet bedre for vanskeligstilte mennesker i sårbare situasjoner, slik som en økning av minstelønn og pensjon.

Arbeidsmarkedet har gjennomgått en solid forbedring i takt med den økonomiske veksten, og har ført til den laveste arbeidsledigheten siden 2008, selv om den fortsatt ligger på cirka 15 prosent.

Bengtsson-mysteriet

Enkelte forsvinningssaker på Kanariøyene har også fått stor oppmerksomhet, selv om det ikke har preget det kanariske  samfunnet like mye.

I skandinavisk presse er det  særlig Bengtsson-mysteriet som har skapt overskrifter.

Svenske Anna-Karin Bengtsson (52) forsvant på mystisk vis i april under et ferieopphold i Playa del Inglés.

Til tross for massiv leteinnsats, med bred deltakelse fra frivillige, ble hun ikke funnet før det hadde gått over fire måneder.

Bengtsson ble funnet død, og hun døde av naturlige årsaker kort tid etter forsvinningen, slo politiet fast etter en rettsmedisinsk obduksjon.

Kollektivtransporten gir gass

Vi går tilbake til innledningen av artikkelen, og tar en titt på utviklingen for kollektivtransporten:

Fra 1. januar ble det innført gratis kollektivtransport for fastboende som bruker buss- eller trikkekort og tar minst 15 reiser per måned.

Det har vært en stor suksess. Antallet passasjertransporter har økt med 46 prosent i år.

Dessuten har antallet ansatte i transportselskapene steget med åtte prosent, og antallet busser har steget med fem prosent – en økning som skal fortsette i 2024, ifølge planene som er lagt frem.

Ordningen med gratis kollektivtransport på Kanariøyene fortsetter i 2024, har Spanias regjering vedtatt.

Ekstremvarmen

Været i 2023 går inn i historien som et av de varmeste årene siden målingene startet på Kanariøyene, i likhet med 2022.

Oktober og november står ut som overraskende varme måneder.

I første halvdel av oktober pågikk den lengste varmebølgen som er registrert på Kanariøyene siden målingene startet i 1961.

November var også den varmeste siden 1961.

Den høyeste temperaturen som ble målt i Spania i november, var 33,7 grader sør på Tenerife.

På de neste plassene på temperaturtoppen i Spania fulgte El Hierro, Lanzarote og Gran Canaria, med 31,4-32,6 grader som toppnoteringer.

I dette bildet kan vi nevne at november 2023 var den varmeste november i Spania siden 1916.

Over 40 000 båtflyktninger

Antallet flyktninger og andre migranter som har ankommer Kanariøyene på irregulært vis i småbåter, passerte 40 000 i 2023, det høyeste antallet siden 2006, da det kom cirka 33 000.

Det er også nesten to og en halv gang så mange som i 2022.

Ikke en dag har gått i 2023 uten at det har vært overskrifter om tilstrømningen, de mange dødsfallene, og problemer i mottaksapparatet.

Det ble også satt ny rekord i antallet passasjerer i en og samme flyktningbåt i år:

271 mennesker klumpet seg sammen i en langkano som reiste over 1000 kilometer fra Senegal til kanariøya El Hierro.

Voldsomt trykk på El Hierro

Frem til mai hadde det bare kommet én båt med ni passasjerer til El Hierro, men resten av året har det kommet over 15 000 båtmigranter til den lille øya med cirka 11 700 innbyggere.

Over 3600 av disse er mindreårige, og over 600 er kvinner, viser statistikker fra myndighetene og hjelpeorganisasjoner.

Det har kommet flere båtmigranter til El Hierro i år enn det totale antallet som har reist til Spania på middelhavsruten.

8000 mindreårige

Over 8000 av båtmigrantene som har reist til Kanariøyene i år er barn og ungdom under 18 år, og nærmere 3000 er kvinner.

På tampen av året vedtok EUs ministerråd en ny migrant- og asylavtale som medfører at alle EU-land forplikter seg til å ta imot asylsøkere som ankommer land som ligger ved EUs yttergrenser – eller betale for å ikke ta imot asylsøkere.

Loven er en fordel for Kanariøyene og Spania, som i perioder er overbelastet, og lenge har etterlyst solidaritet fra andre EU-land.

Langvarig skogbrann

En stor skogbrann som startet i august på Tenerife, den nest største siden 2000, rammet tolv kommuner, og gjorde enorme materielle skader.

Den var også uvanlig langvarig, og ble ikke erklært å være under kontroll før i oktober. Dessuten kom det en ny oppblussing i brannområdet  flere dager etter at den var under kontroll.

Et areal på nesten 150 kvadratkilometer ble berørt av brannen.

Den regionale regjeringens foreløpige beregninger, viser at brannen har gjort skade for 146,6 millioner euro på infrastruktur, landbruk, avlinger og husdyrdrift, inkludert kostnadene med brannslukking og etterarbeid.

Ingen menneskeliv gikk tapt.

Politisk skifte

I mai ble det et skifte av regional regjering fra en sosialdemokratisk koalisjon til en høyreorientert koalisjon på Kanariøyene.

Fernando Clavijo fra nasjonalistpartiet Coalicion Canarias overtok som president etter Ángel Víctor Torres fra sosialistpartiet PSOE.

Torres gikk senere inn i Spanias sosialistregjering, som får fire nye år under Pedro Sánchez.

Glade budskap på teknologifronten

Som en positiv avrunding på nyhetsåret 2023, kan vi nevne at Kanariøyenes astrofysiske institutt, IAC, skjøt opp regionens første satellitt i 2023.

Den skal overvåke værkatastrofer og bidra med informasjon knyttet til klimaendringene.

I tillegg er det i år vedtatt å bygge et observatorium med et radioteleskop i tettstedet Temisas på Gran Canaria. Arbeidene skal starte i 2024.

Teleskopet skal primært benyttes til å analysere klimaendringer.

Mest lest i 2023

Disse ti artiklene ble mest lest på Canariajournalen i 2023:

Ingen av sakene som dominerte samfunnsbildet på Kanariøyene i 2023, kom inn på listen over de ti mest leste på Canariajournalen.

I og med at lesermassen i stor grad består av folk som er bosatt i Norge, Sverige og Danmark, er det ofte andre tema som fenger mer.

Vi konstaterer avslutningsvis, med en god porsjon yrkesstolthet, at redaksjonen ikke har falt for fristelsen til å la det gå inflasjon i klikklokkende ord som «alarm», «sjokk» og «skrekk» i titlene dette året heller.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!

Tags