Slik er flyktningkrisen på Kanariøyene

Flyktninghjelpen i Spania, Cear, beskriver ulike aspekter ved flyktningkrisen på Kanariøyene. Minst 400 har mistet livet hittil i år.

Hundrevis av innbyggere, inkludert ordføreren og andre politikere i Mogan kommune sørvest på Gran Canaria, demonstrerte lørdag i Arguineguín for en human behandling av flyktninger og andre migranter. Foto: Mogan kommune

I sju punkter på Cears nettsider forklares det som av befolkningen og turister på Kanariøyene, ut ifra nyhetsbildet i pressen, mest oppleves som kaos i mottaksapparatet.

Det har vært en voldsom økning av flyktningstrømmen i år, og i oktober er antallet flyktninger og andre migranter som ankommer på illegalt vis oppe i et gjennomsnitt på over 180 mennesker per døgn.

430 båter

Hittil i år har det kommet over 430 båter med over 11 700 passasjerer, sju-åtte ganger så mange som i fjor, ifølge opplysninger fra den spanske regjerings delegat på Kanariøyene på en pressekonferanse torsdag, og de siste Twitter-meldingene fra nødsentralen.

Over 400 har mistet livet

Det dypt tragiske i dette bildet, er at minst 400 mennesker har mistet livet hittil i år i forsøket på å ta seg til Kanariøyene, ifølge tall fra den internasjonale organisasjonen for migrasjon, IOM.

Flyktningtilstrømningen på Kanariøyene begynte for alvor å øke i september 2019, og i august i år startet en ny og enda større økning.

Fra august i år har mottaksapparatet på Kanariøyene havnet i en prekær situasjon på grunn av stor mangel på mottaksplasser og andre ressurser. Problemet er forsterket av corona-pandemien, som medfører at smitteprotokoller må følges for menneskene som ankommer.

Her er nøkkelpunktene Cear bruker for å forklare hva som skjer:

1. En av de farligste rutene i verden

Ifølge IOM har 414 mennesker omkommet så langt i år på den kanariske ruten.

Ofrene kan imidlertid være langt flere. Dette fordi landene som har rapportert om forlis er forskjellige, og fordi det også er pårørende som leter etter slektninger som skal ha forlatt den afrikanske kysten, og ikke har vist noen tegn på liv.

Et av de siste forlisene skjedde mer enn tusen kilometer fra Kanariøyene da en langkano med cirka 190 passasjerer begynte å brenne tidligere denne uken. Bare 59 overlevde forliset.

2. Langkanoene er tilbake

De siste to månedene har store langkanoer (cayucos) med kapasitet til å transportere et større antall mennesker, sluttet seg til den kanariske ruten.

Blant de som har ankommet Kanariøyene de siste to månedene, har de senegalesiske langkanoene dominert. Disse drar ut fra nordkysten av Senegal, spesielt Saint Louis, men også fra sør, fra byer som Mbour.

Risikoen for disse er større fordi overfarten er lang, og de er mer utsatt for dårlig vær og hard sjø. I tillegg er det en enorm risiko for desorientering.

De fleste av disse båttypene går til Tenerife, ledet av fjellet Teide som landemerke, det høyeste fjellet på Kanariøyene.

Mennesker som har prøvd å ta seg til øygruppen i andre båttyper, pateras og gummibåter, har vanligvis reist ut fra den sørlige delen av Vest-Sahara.

3. Blandede strømmer og pandemi

Den kanariske ruten registrerte en økning i antall personer som ankom i september. Fra et daglig gjennomsnittet på 26 personer som ankom i august til 75 i september. I oktober har gjennomsnittet steget til nærmere 200 mennesker per døgn.

Her er forklaringen: Det var flyktninger fra Mali som dominerte i første halvdel av året. Senere har det også kommet mennesker som er økonomisk berørt av pandemien, hovedsakelig fra Marokko og Senegal.

Turismenedleggelse, den økonomiske nedgangen og manglende forventninger om forbedringer, har gjort at folk som tidligere ikke vurderte å ta Atlanterhavsruten til Kanariøyene, nå ser dette som en mulig utvei fra elendigheten.

Derfor har folk som søker internasjonal beskyttelse når de forlater et land i konflikt, også fått med seg andre som er berørt av den økonomiske situasjonen. Sammen utgjør de den såkalte blandestrømmen som for tiden forekommer på den kanariske ruten.

4. Arguineguín, sentrum for en alvorlig humanitær situasjon

Over 1300 mennesker har på det meste sovet i havnen i Arguineguín sørvest på Gran Canaria. Hundrevis av dem har måttet sove utendørs på asfalten.

Institusjonene og sivilsamfunnet på Kanariøyene krever demontering av dette midlertidige mottaksanlegget. Det har blitt et sanitæranlegg uten minimum mottaksforhold, og er det mest brukte for å ta i land menneskene som blir reddet av sjøredningstjenesten i Atlanterhavet.

5. Mottak og medisinske tester

Migrasjonsoppgangen i 2020 har delvis sammenfalt med pandemien.

Alle mennesker som ankommer Kanariøyene i slike småbåter, gjennomgår en PCR-test ved ankomstpunktet (Arguineguín havn på Gran Canaria, Nave de Puerto del Rosario på Fuerteventura, og et mottakssenter (CETI) i Las Américas på Tenerife).  Ut ifra testresultatene, blir de satt i isolasjon eller karantene. Nye covid-tester blir tatt for å sjekke helsetilstanden.

Dette er en ekstra belastning på et system som allerede er svekket av knapphet på ressurser for humanitær nødmottak på Kanariøyene.

Per i dag er det nesten 5800 innlosjeringsplasser på Kanariøyene, ifølge nyhetsbyrået EFE, som har fått data fra departementet for inkludering, sosial sikkerhet og migrasjon. De fleste er nødløsninger i hoteller som står tomme for turister på grunn av pandemien (4500) og i offentlig eide bygninger som egentlig skal brukes til andre formål.

6. Mindreårige atskilt fra foreldrene

Opptil tolv gutter og jenter ble skilt fra foreldrene sine da de ankom Kanariøyene nylig. Dette ble gjort på ordre fra påtalemyndigheten, og forårsaket enorm følelsesmessig smerte for foreldrene og barna.

Ifølge en forening for pedriatikere som jobber utenfor sykehusene, var lidelsen som barna ble utsatt for uforklarlig.

Det var tilfeller der barna gråt i 24 timer og ikke ønsket å spise mat. Stilt overfor spenningen i situasjonen, måtte myndighetene ty til rask gjenforening med foreldrene.

Det er familier som har vært separert i to måneder i påvente av DNA-tester som skal bekrefte foreldreskap, og som i de aller fleste tilfeller blir bekreftet.

Nå har påtalemyndigheten antydet at mødre og fedre til barna som kommer til øyene, ikke skal skilles fra hverandre igjen.

DNA-testene vil også fortsette. Det er bedt om mer omhu med å gjennomføre dem, og at familiene kan forbli sammen mens de venter på dem.

Departementet for inkludering, sosial sikkerhet og migrasjon har økt plassene ved å åpne, som en nødløsning, tre nye sentre for enslige kvinner med barn i deres omsorg.

7. Utvisninger til Mali.

Folk fra Mali har fortsatt å ankomme de siste månedene, og var i flertall i første halvdel av året.

Mali opplever en krigskonflikt og styres av en militærjunta. Landet er frontlinjen i ørkenen, og blir også spesielt påvirket av klimaendringene.

Det er et land som ikke gir viktige garantier til sine borgere for å utvikle et trygt eller verdig liv.

Den kanariske ruten er det eneste alternativet hundrevis av innbyggerne har funnet for å søke en mulighet.

I løpet av de første tre månedene av året, utviste Spania over 130 maliere fra Kanariøyene til Mauritania, hvor de skal ha startet båtreisen, av totalt 160. De fleste av dem ble deretter utvist av Mauritania. Resultatet er at folk som forlot et land i konflikt, ble tvunget tilbake dit.

Demonstrasjon i Arguineguín

Lørdag demonstrerte hundrevis av mennesker og gikk i tog gjennom gatene i Arguineguín, med krav om at teltleiren fjernes, og flyktninger og andre migranter gis en humanitær og verdig behandling.

Menneskene som overnatter i teltleiren, har ikke muligheter for opprettholde personlig hygiene, må sove på pledd på asfalten, og dietten består angivelig av smørbrød og juice.

Det var en folkeplattform i Arguineguín som arrangerte demonstrasjonen, motivert av de de kaller umenneskelige forhold i leiren..

Ordføreren i Mogãn kommune, Onalia Bueno, og flere kommunepolitikere deltok i demonstrasjonen. Bueno leverte denne uken en anmeldelse av forholdene til domstolene. Håndtering av migranter er den spanske stats ansvar.

Kanariøyenes president,  Ángel Víctor Torres, har lenge presset hardt på sentralregjeringen for å få etablert permanente, velegnede mottak og innkvarteringsløsninger.

Fire militærforlegninger på Gran Canaria, Tenerife og Fuerteventura er aktuelle som mottakssenter, men alle krever oppussing og ombygging før de kan tas i bruk, og juridiske formaliteter må ordnes.

Det er imidlertid ikke avklart ennå om dette vil bli gjort, selv om den spanske regjerings delegat har gått ut med at forlegningen på Gran Canaria kan bli bygd om til mottakssenter.

Delegaten uttalte i en pressekonferanse i dag, søndag, at retur av migranter som ikke innfrir kravene for politisk asyl starter neste uke.

Tags