EUs nye migrasjonsavtale møter mye kritikk

Avtalen er mye bedre enn den vi har nå, og den er bra for Kanariøyene og Spania, uttalte Ángel Víctor Torres, minister for territorialpolitikk i Spanias regjering, til pressen på torsdag.

Han mener imidlertid at avtalen «mangler humanitære ambisjoner».

Torres er leder for det sosialdemokratiske partiet PSOE på Kanariøyene, og var frem til i vår president i den regionale regjeringen.

Solidaritet i kjernen

Ryggraden i avtalen er solidaritet mellom EU-landene, men Spania og Italias ønske om obligatorisk relokalisering av asylsøkere i ulike EU-land har ikke blitt fullt ut innfridd.

Pakten innebærer at minst 30 000 asylsøkere skal ivaretas og relokaliseres i medlemslandene.

Målet er at landene ved EUs yttergrenser ikke skal bli overbelastet.

Medlemsland kan imidlertid betale 20 000 euro for hver migrant de ikke tar imot hvis de ikke ønsker migranter.

Positivt for Kanariøyene

Overbelastning har vært et problem på Kanariøyene i kriseårene 2020 og 2023.

Kanariske myndigheter har lenge gått inn for at andre land frivillig skal ta imot noen av migrantene som ankommer øygruppen, men dette har i liten grad skjedd.

Torres understreker at den frivillige solidaritetsordningen ikke har fungert.

Krisemekanismer

Avtalen har også mekanismer for krisesituasjoner, slik som Kanariøyene har i år.

Definisjonen av krise er en overbelastning av mottaksapparatet.

En erklært krisesituasjon kan ha en varighet på tre måneder, og kan forlenges til opptil tolv måneder.

Misnøye

Politikere fra et av partiene som sitter i den regionale regjeringen på Kanariøyene, nasjonalistpartiet Coaliciaon Canarias (CC), har uttrykt misnøye med avtalen.

Cristina Valido, CCs representant for Kanariøyene i Spanias kongress, har sagt at de ikke liker pakten i det hele tatt.

Hun kritiserer det faktum at land som ikke ønsker migranter kan kjøpe seg fri.

Den kanariske regjerings visepresident, Manuel Domínguez, er mer positiv. Han peker på at Kanariøyene ikke kan vente på at solidaritet skal løse regionenes problemer med migrasjon.

–  Behandles som handelsvarer

Sosialistpartiet Nueva Canarias-Bloque Canarista (NC-BC), som er i opposisjon på Kanariøyene, anser at avtalen ikke er vellykket fordi migranter blir behandlet som «handelsvarer».

Partiet er også kritisk til at håndteringen av mindreårige ikke er bedre ivaretatt. Kanariøyene tar seg for tiden av nesten 4000 enslige, mindreårige migranter.

Forverring for barn

Aldersgrensen for behandling  av mindreårige med de samme prosedyrene som voksne migranter ved ankomsten, er satt ned fra 14 til 6 år.

Det betyr at barn også kan holdes i forvaring av politiet i flere døgn i registreringsfasen, og at de skal utsettes for blant annet biometrisk registrering og registrering av fingeravtrykk.

Redd Barna i Spania har uttalt at dette er et alvorlig tilbakeslag for mindreårige.

– Europas verdier synker

Avtalen får hard kritikk av organisasjoner for menneskerettigheter og migrasjon.

Flyktninghjelpen i Spania (CEAR) er også sterkt kritisk til reglene for mindreårige.

«Europas verdier synker enda lenger til bunnen av det samme havet hvor tusenvis av mennesker mister livet for å søke tilflukt», heter det i en kommentar fra CEAR.

De peker på at forvaring av mindreårige kan gå ut over deres mentale og fysiske helse, og forstyrre kontinuiteten i skolegangen deres.

Raskere registreringsprosess

Blant andre ting som kritiseres, er at pakten legger opp til en raskere registreringsprosess.

Registreringen skal gjøres på et egnet sted på eller i nærheten av grensen, og skal gjøres i løpet av sju dager.

Denne prosessen munner enten ut i at en prosedyre for asyl startes, eller i deportering til hjemlandene.

Kritikken fra flyktninghjelpen går på at en hurtig behandling kan medføre diskriminering av mennesker fra enkelte land, i strid med internasjonale lover.

Flyktninghjelpen er også negativ til at det ikke skapes lovlige, trygge migrantruter slik at tap av menneskeliv kan unngås.

Atlanterhavsruten fra Afrika til Kanariøyene regnes som den farligste migrantruten til Europa.

Felles prosedyrer i alle land

Forhandlingene om avtalen har pågått i seks år.

EU-avtalen fastsetter nye regler som er felles for alle medlemslandene for håndtering av migranter fra de ankommer grensen til deres søknad om asyl er innvilget eller avslått.

Avtalen skal gjennom to godkjenningstrinn til før den kan implementeres, hvilket tidligst kan skje i 2024.

I tillegg til de faktorene som er nevnt tidligere i artikkelen, sier avtalen at grensekontrollen skal styrkes ved EUs yttergrenser.

Det er ikke fastsatt obligatoriske kvoter for hvor mange migranter hvert enkelt medlemsland må ta imot. Antallet skal fastsettes ut ifra landenes innbyggertall og bruttonasjonalprodukt.

Pengene som land kan kjøpe seg fri for, 20 000 euro per migrant, skal angivelig brukes til relevante prosesser for å håndtere krisesituasjoner medlemslandene havner i.

Krisesituasjoner kan både være en kollaps av mottaksapparatet, og resultatet av at tredjeland utnytter migranter for å destabilisere et EU-land.

Asylsøknader må ikke nødvendigvis behandles i landet migrantene først ankommer i EU, men migrantene kan ikke velge fritt hvilket land de ønsker å søke asyl i.

Det skal dog tas hensyn til faktorer som familiemedlemmer i EU-land, offisielt språk i landene (mange asylsøkere har fransk eller spansk som morsmål), og hvorvidt asylsøkeren har studert i landet.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!