Slik ivaretas nyankomne båtflyktninger på Kanariøyene

Rekordmange flyktninger og andre migranter ankommer Kanariøyene i småbåter fra Afrika i høst, og mottaksapparatet jobber på spreng.

Politi, Røde Kors og frivillige klare til å ta imot båtmigranter på Tenerife.

Politi, Røde Kors og frivillige klare til å ta imot båtmigranter på Tenerife.

Over 30 100 har ankommet fra 1. januar til 30. oktober, ifølge tall fra innenriksdepartementet, sjøredningstjenesten, nødsentralen og Røde Kors.

I 2006 kom det over 31 000 i løpet av hele året, det høyeste antallet på årsbasis hittil.

Den største utfordringen i mottaksapparatet i år, er at det kommer enormt mange på kort tid, ifølge utsagn fra myndighetene.

Cirka halvparten av de drøyt 30 000 har kommet i oktober alene, hvilket er et rekordhøyt månedsantall.

Nye båter i går

I dag tidlig kom en båt med 171 passasjerer til El Hierro, og i går, mandag, kom det tre båter med til sammen nesten 500 passasjerer til Los Cristianos sør på Tenerife, tvitrer sjøredningstjenesten.

To av passasjerene var døde ved ankomst i den siste båten.

Den hadde 209 passasjerer da de ankom, og hadde reist cirka 1650 kilometer fra Gambia, ifølge hjelpeorganisasjonen Caminando Fronteras.

En tredje person døde i havnen. Tolv av passasjerene ble innlagt på sykehus, og over 100 trengte medisinsk hjelp.

Foto: Sjøredningstjenesten

27 dødsfall siden torsdag

Siden torsdag har minst 27 personer omkommet på flyktningruten til Kanariøyene, deriblant en 13-åring.

20 døde under veis og skal ha blitt kastet over bord, fire var døde ved ankomst til Tenerife og El Hierro, og tre døde kort tid etter ankomsten.

Slik blir migrantene ivaretatt

De aller fleste flyktninger og andre migranter som kommer til Kanariøyene i småbåter fra Afrika, blir oppdaget og møtt av sjøredningstjenesten ute på havet.

Migrantene blir reddet og tatt med inn til en havn på en av Kanariøyene hvor redningstjenesten har baser.

Der får de helsesjekk, førstehjelp og omsorg av Røde Kors, som rigger seg til i havnen før flyktningene ankommer.

De som har dårligst helsetilstand, blir innlagt på sykehus.

Registreres i løpet av tre døgn

Nasjonalpolitiet er også på plass ved ankomsten, og har ansvaret for sikkerheten, og for å registrere personalia:

Navn, alder, nasjonalitet, hjemland, reiserute osv., og ta rede på om de innfrir kriteriene for å kunne søke om oppholdstillatelse.

Dette skal gjennomføres i løpet av 72 timer etter ankomsten, i utgangspunktet i det territoriet hvor de ankommer.

Avviker rutinene

På grunn av det høye antallet som har kommet den siste tiden, har ikke politiet på Kanariøyene, og deres medhjelpere i Frontex, EUs grensepoliti, nok kapasitet til å registrere alle lengre.

Derfor blir en del av prosedyrene i mottaksfasen for tiden gjort på det stedet i  mottaksapparatet på det spanske fastlandet, eller andre kanariøyer, hvor migrantene blir videresendt.

Der blir registreringsprosedyrene fullført.

Førstemottak

Mens dette skjer, bor migrantene i førstemottak (CATE).

Hvis det ikke er plass i førstemottakene på øya hvor de ankommer, blir de i løpet av noen timer fraktet til en annen kanariøy som har plass.

Asyl eller retur

De som ikke innfrir kriteriene for oppholdstillatelse, innkvarteres i integreringssentre for utlendinger (CIE) til en retur til hjemlandet er mulig å gjennomføre. Dette gjøres til land Spania har returavtale med.

I interneringsleirene kan de holdes i inntil 60 dager.

Hvor mange som har blitt utvist og returnert i år, har myndighetene ikke kommet med tall på ennå i skrivende stund.

Avtaler er inngått

Den spanske regjeringen, som har ansvaret for migranter som ankommer, har inngått avtaler med andre regioner på fastlandet om å overføre migranter fra Kanariøyene.

Den siste tiden har myndighetene satt fart på dette for at Kanariøyenes mottaksapparat ikke skal bli overbelastet.

I og med at det nå kommer så enormt mange migranter, blir de fleste overført til fastlandet. Dette skjer i løpet av noen få dager.

I gjennomsnitt er migrantene på Kanariøyene i en og en halv uke for tiden, ifølge myndighetene.

Hvor de som sendes til fastlandet havner, avhenger av hver enkelts sårbarhet, og hvor det er ledig plass.

5000 nye plasser

Spanias migrasjonsminister, José Luis Escrivá, kunngjorde på mandag at det i disse dager opprettes fire nye mottak på fastlandet med plass til 5000 migranter, blant annet i tidligere militærbrakker i Madrid og et tidligere militærsykehus.

Det vil øke kapasiteten til 43 000 totalt i Spania.

De to første sentrene skal åpnes neste uke.

Det har allerede blitt opprettet 7000 plasser i midlertidige mottak i Spania de siste to månedene på grunn av migranttrykket på Kanariøyene, mange av disse i sesongstengte overnattingssteder på fastlandet, ifølge ministeren.

Mange migranter som er midlertidig innkvartert i disse hotellene, hospitsene og vandrerhjemmene, og som er overført dit fra Kanariøyene, skal inn i de nye sentrene.

Asylsøkere

De som anses å innfri kriteriene for oppholdstillatelse, og ønsker å søke om dette, blir midlertidig plassert i et av mottakssentrene  som finnes i nettverket rundt omkring i landet.

Der kan de bo til asylsøknaden er ferdig behandlet.

De kan få opplæring og hjelp til å integreres i opptil ni måneder.

Migrantene får også juridisk hjelp for å få rede på sine rettigheter og hjelp til søknader. Dessuten hjelp til å få kontakt med eventuelle nettverk de har av familie og andre som bor i Spania.

Det er ingen tvang å bo i sentrene. En del velger å reise videre for å støtte seg på familienettverk  andre steder, eller reise til steder hvor de tror det er bedre muligheter for å få jobb.

Ifølge migrasjonsministeren, bor de fleste ganske kort tid i sentrene.

De er i sin fulle rett til å reise videre når oppholdstillatelsen foreligger.

Overføringer til fastlandet

Regjeringen har ikke gått ut med tall på hvor mange som har blitt overført til fastlandet i skrivende stund, eller til hvilke steder de er overført.

Ifølge avisen Canarias Ahora, har blant annet Almeria, Andalucia, Catalonia, Asturias, Malaga, Madrid og Baskerland tatt imot migranter som er overført fra Kanariøyene den siste tiden.

For øyeblikket er det ikke noe problem å finne plass, opplyser migrasjonsministeren.

Enkelte regioner skal ha nektet å opprette migrantsentre, og enkelte regionale presidenter og ordførere har kritisert migrasjonsdepartementet for manglende informasjon om overføring av migranter fra Kanariøyene.

Migrasjonsministeren har et møte i dag, tirsdag, der blant annet representanter fra regionale regjeringer og kommuner blir informert.

Mange nasjonaliteter

Migrantene som kommer til Kanariøyene er fra mange ulike nasjoner i Afrika, de fleste fra steder hvor det er krig, voldelige regimer eller opprørsgrupper, forfølgelse og fengsling av folk på grunn av politisk ståsted, legning og andre faktorer, ekstrem tørke, sult, naturkatastrofer og annen nød.

Spania har også tatt imot og gitt langtidsvisum til cirka 200 000 ukrainere.

Spania og Kanariøyene tar dessuten imot mange migranter fra land i Latin-Amerika som for det meste ankommer på regulært vis med fly, noe de fleste migrantene som ankommer fra Afrika ikke har anledning til å gjøre.

Trenger plass til enslige mindreårige

Enslige, mindreårige migranter som ankommer Kanariøyene, er ikke statens ansvar, men den kanariske regjerings ansvar.

Per 25. oktober var det cirka 4400 enslige mindreårige innkvartert på de ulike sentrene som finnes for dette formålet på Kanariøyene, ifølge tall fra ministeren for sosial velferd, likestilling, ungdom, barn, og familier, Candelaria Delgado.

Kapasiteten er sprengt.

Nå kommer det cirka 100 barn og mindreårige tenåringer med flyktningbåter hver dag. I oktober alene har det kommet over 3000, 70 prosent av alle som har kommet i år.

Noen av disse har mistet foreldre som har dødd under overfarten, og har sett at likene deres ble kastet over bord, skriver nyhetsformidleren Antena 3, som har snakket med noen av de mindreårige som bor i sentrene på Kanariøyene.

De forteller at de hadde hørt at det var mange som døde på båtreisene til Kanariøyene, og at de var svært redde.

Foto: Sjøredningstjenesten

Ber om hjelp

Den kanariske regjeringen har innstendig bedt andre regioner om å ta imot flere av de mindreårige, og har bedt staten om å legge til rette for dette.

I skrivende stund er et tidligere lager i Salineras øst på Gran Canaria tatt i bruk som en midlertidig nødløsning for innkvartering av noen av de mindreårige.

Øker takten på aldersbestemmelse

Det er stort etterslep på å aldersbestemme tenåringer som ankommer. Derfor tas det nå i bruk mobilt utstyr på El Hierro og Tenerife, for bestemmelse av skjelettutvikling.

Utstyret har kapasitet til 20 undersøkelser per dag, har kanariske myndigheter kunngjort.

Styrket kontroll

Spanske myndigheter styrket nylig overvåkingen av flyktningruten i Atlanterhavet med ett fly i Senegal og ett på Kanariøyene.

Spanias innenriksminister, Frederico Grande-Marlaska, hadde et møte med myndighetene i Senegal på mandag med en ting på agendaen:

Redusere migrasjonsflyten fra Senegal til Kanariøyene.

Han snakket med landets innenriksminister, Sidiki Kaba, om nødvendighetene av å styrke koordineringen av den bilaterale avtalen for å kunne gripe inn raskere, tvitrer innenriksdepartementet.

Dessuten om økt kontroll av kysten fra Senegals side, og at Senegal skal akseptere returer av migranter som sendes tilbake fra Kanariøyene.

Han hadde nylig et tilsvarende møte i Mauritania.

Spansk politi jobber sammen med politi og andre sikkerhetsstyrker i de to afrikanske landene med dette.

69 politifolk, fem båter, ett helikopter og ett fly er satt inn i Senegal fra Spanias side for å stoppe irregulære avganger.

Mange stoppes i Afrika

De siste to ukene har Senegals marine stoppet 26 småbåter med 3838 passasjerer, deriblant over 200 mindreårige, og over 220 kvinner, fra å reise til Kanariøyene, ifølge informasjon marinen har publisert i sosiale nettverk.

Totalt har  angivelig cirka 4500 migranter, hovedsakelig fra Senegal, Gambia, Republikken Guinea og Mali, blitt hindret fra å reise fra Senegal hittil i oktober, og over 7000 hittil i år.

Over 13 000 skal ha blitt hindret i å reise fra Afrika til Kanariøyene hittil i år.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!

Tags