Slik er det kanariske folket

Innbyggere på Kanariøyene ble i en ny undersøkelse bedt om å beskrive folkets væremåte. Her er svarene.

Folkefest, romeria

Romeria (tradisjonell folkefest) er en sterk identitetsbærer på Kanariøyene.

Kanariere er snille og vennlige, imøtekommende og gjestfrie, er blant svarene som forekommer oftest fra de som deltok i spørreundersøkelsen.

Dessuten rolige, støttende og bra folk med godt humør som er stolte av kulturarv og tradisjoner.

Mangfold og sameksistens

En av undersøkelsens konklusjoner er at identitet på Kanariøyene for tiden er bygd på en balanse mellom det individuelle, det sosiale og det territoriale.

Innbyggerne preges av mangfold, dype røtter og sameksistens av flere identiteter innenfor det samme kulturelle rommet, fastslår rapporten.

Mange føler seg mest som kanariere

En av ti innbyggere på Kanariøyene føler seg bare som kanariere, og fire av ti mer som kanariere enn som spanjoler.

Omtrent like mange, fire av ti, føler seg like mye kanarisk som spansk.

Bare 0,3 av ti fører seg mer spanske enn kanarisk, og forsvinnende få (0,5 prosent) føler seg kun som spanjoler.

Identitet og kulturarv

Disse resultatene kommer fra en ny undersøkelse om den kanariske befolkningens identitet og Kanariøyenes kulturarv, utført av direktoratet for kulturarv.

Over 2000 kanariere deltok i spørreundersøkelsen.

Målet er å analysere faktorer som former befolkningen, deres sosiale og territoriale identitet, og folkets tilknytning til øygruppens kulturarv.

Røtter, natur og klima

Lokale røtter, landskap og klima er de viktigste identitetsfaktorene, kommer det frem.

Den primære faktoren for de fleste er, ikke uventet, det faktum at de har levd på øygruppen.

Den nest viktigste faktoren er at de ble født på Kanariøyene, og snakker spansk med kanarisk dialekt.

Hvor langt tilbake anene går på Kanariøyene tillegges også betydning, men mye mindre.

Generasjon og kjønn

Generasjon og kjønn er blant de mest relevante elementene for innbyggernes identifisering av seg selv, i større grad enn sosial klasse, seksuell legning, eller religion.

Yngre generasjoner legger større vekt på personlige og kulturelle sider av livet.

Eldre er sterkere knyttet til territoriale elementer.

Vil bevare kulturarv

Ni av ti innbyggere synes at beskyttelse, bevaring og formidling av kanarisk kulturarv er svært viktig og nødvendig.

Friluftsaktiviteter, slik som lokale festivaler og utflukter i naturen, har blitt viktigere for yngre generasjoner, viser undersøkelsen.

Ut på tur. Foto: Canariajournalen

Mange er svært positive til offentlige investeringer i historiske sentre og bygninger, samt en overordnet vurdering av bevaringstilstanden for kulturarv.

Kulturarven, både den materielle og immaterielle, anses å gi følelsesmessige bånd og følelsen av å høre til.

Viktige natursymboler

På spørsmål om hva de anser som de største natursymbolene for Kanariøyene på andre øyer enn der de bor selv, kom fjellet Teide ut på topp.

Leter etter dyp jordvarme på Tenerife.
Teide på Tenerife, 3718 meter, er Spanias høyeste fjell og en sovende vulkan. Foto: Turistrådet/arkivfoto

På de neste plassene følger Garajonay nasjonalpark på La Gomera, Timanfaya naturpark og Jameos del Agua naturpark på Lanzarote, Roque Nublo nasjonalpark på Gran Canaria, og sanddynene i Maspalomas på Gran Canaria.

Mest knyttet til kysten

Innbyggerne føler seg imidlertid mer knyttet til kysten og strendene enn til fjellområder, daler og raviner, bortsett på den grønne øya La Palma, der det er motsatt.

På de tørreste og flateste øyene, Lanzarote og Fuerteventura, har befolkningen sterkest tilknytning til kysten og strendene.

Innbyggere som har mer enn 75 år på baken er minst opptatt av kysten, mens det er større interesse for fjellene blant de som er over 45 år gamle.

Agaete på Gran Canaria. Foto: Canariajournalen

Aldri før

Det er første gang en så dyp og bred undersøkelse er laget om dette temaet på Kanariøyene, opplyser den kanariske regjeringen i en pressemelding.

Den er vesentlig for å forstå dagens kulturelle og sosiale dynamikk, hevdes det.

Spørreundersøkelsen ble gjennomført mellom 6. og 31. juli i år.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!