Kanariøyene har innbyggere fra 157 land

Dette fastslås i en ny studie fra universitetene i Las Palmas på Gran Canaria og La Laguna på Tenerife.

Forskerne viser til at det bor folk fra 157 ulike nasjoner på øygruppen, og at migrasjonsraten, det vil si hvor mange som flytter til og fra, er høy.

Sju nasjonaliteter dominerer

Innbyggere fra sju land utgjør 60 prosent av de utenlandske innbyggerne, vises det til.

De sju landene er Italia, Storbritannia, Tyskland, Venezuela, Marokko, Colombia og Cuba.

De mange nasjonalitetene gjenspeiler et kompleks nett av historie, økonomi og kulturelle forbindelser.

Fra 1960 til i dag

Forskerne har undersøkt hvordan migratorisk dynamikk har utviklet seg fra 1960 til nå i fire nordatlantiske øygrupper, nemlig Island, Asorene, Madeira, Kanariøyene og Kapp Verde.

En rapport om undersøkelsen ble publisert på fredag av universitetet i La Laguna.

Kvantitative og kvalitative metoder er benyttet i undersøkelsen for å identifisere faktorer som påvirker mobiliteten, opplyser forskerne.

Koblinger til økonomisk utvikling og globaliseringsprosesser er også under søkt.

Kanariøyene står ut

Rapporten konkluderer med at Kanariøyene skiller seg ut fra de andre øygruppene.

Særlig for mobilitetsraten.

Mellom 2011 og 2020 utgjorde den kombinerte innvandringen og utvandringen på Kanariøyene 23,37 migranter per 1000 innbyggere, fant forskerne ut.

Det var en positiv migrasjonsbalanse (flere innvandrere enn utvandrere).

Kanariøyene har også et større mangfold av nasjonaliteter enn de andre øygruppene.

Fra tre kontinenter

Immigrasjonen omfatter en historisk tilstrømning fra Latin-Amerika og Vest-Europa, samt fra Afrika i den senere tiden.

Forskerne foreslår en nytolkning av konseptet «atlantisitet» som ikke er begrenset til dets historiske og kulturelle dimensjon.

I stedet skal det legges vekt på hvordan øygruppene har kapasitet til å frembringe, kanalisere og motta migrantstrømmen.

Evnene til dette påvirkes av strukturelle faktorer som øystatusen, perifer geografisk plassering, og kolonial og postkolonial historie.

Dessuten til den økonomiske tilknytningen til kontinentale steder, slik som Spania og Portugal, vises det til.

Forskjellige forhold

I tillegg er geografiske og biogeografiske perspektiver analysert, samt de forskjellige forholdene på hvert øyterritorium som også påvirker mobiliteten.

Kanariøyene, Kapp Verde og Madeira ligger på den afrikanske, tektoniske platen, i motsetning til de andre øyene, som ligger slik at sprekker som oppstår i jordplaten kan gi vulkansk ustabilitet.

Klimaforskjeller

Det faktum at Island ligger i et subarktisk klima, og de a andre øyene i Makaronesia, der det er subtropisk klima, spiller også inn.

En svært forskjellig økologisk og økonomisk kontekst skapes på grunn av dette, står det i rapporten.

Har gått i ulike baner

I et historisk og økonomisk perspektiv er det svært ulike spor som er fulgt, påpeker forskerne videre.

Island klarte å etablere en mangfoldig økonomi etter selvstendigheten i 1944.

Kapp Verde beveget seg over i en markedsøkonomi som er avhengig av pengeoverføringer og internasjonalt samarbeid på 1990-tallet.

Kanariøyene, Madeira og Asorene har utviklet seg fra en økonomi basert på primærnæringen til en økonomi som hviler på turisme.

Attraktivt bosted

For Kanariøyenes del er rollen som attraktivt reisemål styrket, med både økonomisk og livsstilmotivert migrasjon, sistnevnte gjennom blant annet fjernarbeid og pensjonstilværelse.

Siden 1990-tallet har det kommet flere mennesker til territoriene som er drevet av turisme enn antallet som har reist ut.

Kanariøyene og Madeira har et mer komplekst migrasjonsbilde enn de andre, hvor det er knyttet til økonomi. 

Kobler sammen land

Forskernes konklusjon er at øygruppen har blitt nøkkelsteder for å forstå menneskers mobilitet i den globale æra, når øystatus ikke innebærer isolasjon, men er betydningsfulle koblingsnoder mellom land.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!