Svindlere i sydensol

Det er noe eget med det første møtet med Kanariøyene.

Lyset treffer deg allerede før du har rukket å finne frem solbrillene. Varmen legger seg rundt kroppen som et løfte. Den tørre vinden fra havet bærer med seg lukten av salt, asfalt, solkrem og forventning.

Utenfor flyplassen står mennesker med kofferter, barn, golfbagger og et blikk som allerede har begynt å se etter havet.

For mange nordmenn er Gran Canaria ikke bare en ferieøy. Det er et fast holdepunkt i livet.

Et sted man vender tilbake til, år etter år. Et sted hvor man kjenner igjen stranden, servitøren, rundkjøringen, fjellene i det fjerne og følelsen av å senke skuldrene før ferien egentlig har begynt.

Her ute, i sydenparadiset utenfor Afrikas kyst, har tusenvis av nordmenn funnet sitt andre hjem.

Men også i paradiset finnes det mennesker som lever av andres tillit.

Dette skriver jeg ikke for å skremme noen fra å reise til Kanariøyene.

Tvert imot. Jeg elsker øyene, menneskene, varmen og den særegne friheten som møter deg der. Dette handler ikke om frykt. Det handler om forbrukeropplysning.

Det handler om å vite at svindel ikke bare skjer i mørke bakgater, på falske nettsider eller i anonyme telefoner fra utlandet. Svindel kan også skje midt i solskinnet, mens du har sand mellom tærne og feriepenger på konto.

Etter mange år som Svindeljeger, og blant annet under TV innspilling av Svindeljegerne på Gran Canaria, har jeg sett hvor profesjonell, kynisk og målrettet svindel mot turister kan være.

Jeg har møtt ofre som har mistet feriepengene sine før reisen i det hele tatt har begynt.

Jeg har sett butikker der smil og salgsteknikk har vært en del av et godt innøvd bedrag.

Jeg har selv blitt truet med våpen i forbindelse med avsløring av basarsvindel.

Og kanskje viktigst av alt: Jeg har selv blitt lurt ved ferieboligsvindel.

Det siste er verdt å stoppe ved. For det viser noe helt grunnleggende.

Svindel rammer ikke bare dem som ikke følger med. Det rammer ikke bare dem som er naive, uforsiktige eller uerfarne.

Svindel rammer mennesker.

Og mennesker har tillit. Vi har håp. Vi har dårlig tid. Vi har feriedrømmer. Vi ønsker å tro det beste. Særlig når vi er på vei til et sted vi forbinder med trygghet, varme og gode minner.

På ferie senker vi garden.

Det er jo nesten hele poenget med ferie. Vi vil slippe kontrollen litt. Vi vil ikke lese liten skrift. Vi vil ikke være mistenksomme. Vi vil ikke gå rundt med følelsen av at alle prøver å lure oss. Vi vil leve litt lettere.

Dette vet svindlerne. De leter ikke bare etter pengene dine. De leter etter øyeblikket der du ikke orker å være kritisk.

En av de vanligste svindelformene turister møter, begynner lenge før flyet lander.

Ferieboligsvindel starter ofte med et bilde som ser ut som en drøm. En villa med basseng. En leilighet med utsikt over Atlanterhavet. En terrasse der man nesten kan kjenne kveldssolen gjennom skjermen.

Prisen er gjerne god, men ikke alltid så lav at alarmklokkene ringer. Annonsen kan se profesjonell ut. Utleieren kan virke hyggelig.

Kommunikasjonen kan være høflig, effektiv og tillitvekkende.

Så kommer presset. Det er mange interesserte. Du må bestemme deg raskt.

Depositumet må betales nå. Betalingen kan tas utenfor plattformen, slik at du sparer gebyr. Plutselig er feriedrømmen redusert til en bankoverføring til en person som aldri eide boligen, aldri hadde nøklene og aldri hadde tenkt å møte deg på ankomstdagen.

Mitt råd er enkelt, men viktig: Bruk seriøse plattformer, betal aldri utenfor systemet, sjekk anmeldelser, bildesøk boligen og vær skeptisk når noen skynder på deg. Den som presser deg til å betale raskt, presser deg ofte bort fra fornuften.

En annen svindelform mange forbinder med klassiske turistområder, er basarsvindel. De fleste butikker på Kanariøyene drives selvsagt av ærlige mennesker som jobber hardt for å leve av kundene sine. Men enkelte steder finnes det miljøer der svindel ikke er et uhell.

Det er en metode.

Basarsvindel kan begynne helt uskyldig. Du går inn i en butikk for å se på et kamera, en telefon, en klokke, en parfyme eller et annet produkt som virker svært billig. Selgeren er vennlig. Kanskje nesten for vennlig. Han smiler, spøker, bygger tillit og får deg til å føle at du er i ferd med å gjøre et kupp. Så endrer stemningen seg gradvis.

Prisen blir uklar. Varen byttes. Garantien viser seg å være verdiløs. Regningen blir vanskelig å forstå. Du blir ledet lenger inn i butikken, bort fra døren, bort fra oversikten, bort fra det enkle valget om å gå.

Jeg har sett dette på nært hold under arbeidet med Svindeljegerne.

Det ble ikke bare ubehagelig. Det ble farlig.

I forbindelse med avsløring av basarsvindel på Gran Canaria ble jeg truet med våpen. Det sier noe om hva som kan ligge bak den blanke fasaden, bak smilene, bak de tilsynelatende gode tilbudene.

Rådet mitt er derfor å være ekstra varsom med dyre elektronikkvarer og merkevarer i butikker der salget føles aggressivt. Sjekk priser på nettet. Be om kvittering. Still spørsmål.

Og viktigst av alt: Gå ut hvis du føler deg presset. En seriøs selger tåler at du tenker deg om.

Også reisen fra ett sted til et annet kan bli en arena for svindel.

De fleste taxiturer på Kanariøyene går helt fint, men turister er en enkel målgruppe for overprising, særlig når de nettopp har landet, er slitne, ikke kjenner området og bare vil komme seg frem.

Noen blir tilbudt en fastpris som ligger langt over normal takst. Andre havner i uautoriserte biler. Noen kjøres omveier. Noen oppdager først etterpå at turen kostet langt mer enn den burde.

Dette er ikke alltid avansert kriminalitet. Noen ganger er det bare opportunisme.

Men for turisten som betaler, spiller det liten rolle.

Bruk offisielle taxier. Se etter taksameter. Avtal pris på forhånd hvis det ikke brukes taksameter. Spør gjerne hotellet eller lokalkjente hva en normal tur bør koste. Og ikke la deg lokke inn i tilfeldige biler av personer som roper etter deg utenfor flyplassen, kjøpesentre eller turistområder.

Når du står der med koffert, barn, solbriller og feriemodus, er du mer sårbar enn du tror. Det er nettopp da noen ser en mulighet.

En mer sofistikert form for turistpress kommer forkledd som flaks.

Du får et skrapelodd. Du har vunnet en premie. Kanskje et nettbrett, en gratis utflukt, en middag eller et opphold.

Alt du trenger å gjøre, er å bli med på en kort presentasjon. Det tar bare tjue minutter, får du høre. Bare en liten prat.

Så sitter du der i timevis. Kaffe på bordet. Smil rundt deg. Kalkyler på papir.

Bilder av basseng, palmer, eksklusive ferieanlegg og et liv som virker både smartere og billigere enn det du har i dag.

Selgerne er ikke nødvendigvis ufine i starten. De er ofte svært dyktige. De får deg til å føle deg utvalgt. De får deg til å føle at du taper penger hvis du ikke sier ja. De får deg til å føle at det er du som ikke forstår hvor fantastisk tilbudet er.

Timeshare og ferieklubber kan være lovlige produkter, men salgsmetodene har mange steder vært aggressive og problematiske. Mange mennesker har signert avtaler de ikke forsto, rett og slett fordi de ble slitne, presset eller ville ut av rommet.

Mitt råd er brutalt enkelt: Hvis du må lokkes inn med en premie for å høre om et produkt, bør du spørre deg hvorfor produktet ikke klarer å stå på egne ben.

Ikke signer noe på stedet. Ikke gi fra deg kortinformasjon. Ikke la ferierusen bli brukt som blekk på en kontrakt.

Leiebil er en av de store frihetene på Kanariøyene.

Med bil kan du forlate bassengkanten og finne fjellveier, små landsbyer, utsiktspunkter, kyststrekninger og strender som aldri dukker opp i brosjyren.

Men også leiebil kan bli en kilde til konflikt og økonomisk tap.

Noen turister får krav for riper de mener var der fra før. Andre oppdager gebyrer for drivstoff, forsikring, rengjøring eller administrasjon. Noen føler seg presset til å kjøpe ekstra forsikring ved skranken. Andre leverer bilen tilbake i god tro, men får en regning lenge etter at ferien er over.

Mitt råd er å dokumentere alt. Ta bilder og video av bilen før du kjører. Film alle sider, felger, frontrute, tak, interiør, drivstoffmåler og kilometerstand. Få eksisterende skader skrevet inn i kontrakten.

Les vilkårene før du står ved skranken med kø bak deg og barn som vil til hotellet. Den billigste leiebilen kan fort bli den dyreste hvis vilkårene er uklare.

Til slutt har vi den eldste formen for turistkriminalitet: lommetyveri og distraksjonstriks.

Den trenger ikke avanserte nettsider, falske kontrakter eller lange salgspresentasjoner. Den trenger bare et øyeblikk.

En person spør om veien. Noen søler noe på deg. En fremmed blir litt for hjelpsom. En gruppe kommer tett på i en kø. Noen dytter borti deg i et travelt område. Du ser én vei. Hånden går en annen vei.

Så er mobilen borte.

Lommetyveri er ikke spesielt for Kanariøyene. Det skjer i Oslo, Barcelona, Roma, Paris og Las Palmas. Men turistområder gir gode arbeidsforhold for lommetyver. Folk bærer kontanter, kort, pass og telefon. De er opptatt av barn, kart, menyer, solbriller, badehåndklær og feriebilder. De står tett. De følger ikke alltid med. De tror de er på et sted der ingenting vondt skal skje.

Bruk samme fornuft som du ville brukt i en storby. Ikke ha alt på ett sted. Ikke legg mobilen på restaurantbordet. Ikke heng vesken bak på stolen. Ikke gå med lommeboken i baklommen. Og vær ekstra oppmerksom når noen skaper forvirring rundt deg.

Svindel elsker kaos.

Det er lett å misforstå slike råd som en advarsel mot å reise. Det er det ikke. Dette er ikke et forsøk på å gjøre nordmenn redde for Kanariøyene. Det er et forsøk på å minne oss om at tillit er vakkert, men at tillit uten kontroll kan bli dyrt.

Svindel finnes der mennesker finnes. Den finnes i Norge. Den finnes på nett. Den finnes på telefon.

Og den finnes også i sydenparadiset utenfor Afrikas kyst.

Gran Canaria er fortsatt sol, varme, gjestfrihet, gode måltider, vakre kvelder og minner for livet. Det er fortsatt øya hvor mange nordmenn finner ro, glede, fellesskap og en pause fra mørke vintermåneder hjemme.

Men også der kan noen se på turisten som en lommebok med solbriller.

Jeg har møtt mange ofre som skammer seg mer enn de burde. De sier at de burde skjønt det. De sier at de var dumme. De sier at de skulle sett det komme.

Men svindel er ikke et bevis på at offeret er dumt. Det er et bevis på at svindleren er kynisk.

Kunnskap gjør oss ikke redde. Kunnskap gjør oss friere. Den gjør at vi kan reise med åpne øyne, uten å miste gleden. Den gjør at vi kan nyte ferien uten å gi fra oss dømmekraften i innsjekkingen.

Så reis til Kanariøyene. Nyt lyset. Bad i Atlanterhavet. Spis godt. Gå kveldsturer langs strandpromenaden. Se solen gå ned over sanddynene i Maspalomas.

Senk skuldrene.

Bare behold en liten indre røykvarsler på.

Ikke fordi huset brenner.

Men fordi den dagen det begynner å ryke, kan den spare deg for veldig mye.

Om kronikkforfatteren: Kjell-Ola Kleiven (født 1977) er en norsk sikkerhetsekspert, gründer, foredragsholder og forfatter, mest kjent som programleder for TV3-programmet Svindeljegerne.

Han er nå klar med sin første diktsamling "Når Lyset Holder Pusten". Fra Lyrikkforlagets omtale: "Hva skjer når livet rakner? Når døden plutselig står i døråpningen, og du innser at det du elsker kan bli revet bort? Da Kjell-Ola Kleivens datter Bianca ble alvorlig syk, ble ordene en livbøye. Nettene som ellers var fylt av uro og dødsangst, ble til dikt skrevet i rommet mellom mørke og lys."

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!