Prekær mangel på nedbør på Gran Canaria

De siste tre årene har det knapt vært noe påfyll av regnvann for de store vannreservoarene på Gran Canaria.

Presa De Las Niñas i Tejeda på Gran Canaria.

Presa De Las Niñas i Tejeda på Gran Canaria er et populært turområde.

Forrige gang det var så slunkent i dammene, rundt en og en halv million kubikkmeter, var tidlig i 2020.

Uværet Filomena kom til unnsetning i januar det året og fylte på med fire millioner kubikkmeter i dammer nord på øya, nok til å forsyne landbruket i tre år.

Uværet Hermina i 2022 gjorde imidlertid ingen stor forskjell for vannreservene, bortsett fra i La Aldea vest på øya.

Skrikende behov

Nå er det stort behov for et uvær av store dimensjoner igjen.

I innlandet er det fortsatt god tilgang på vann, viser vannrådets oversikt over vannbeholdningen, men i sør begynner det å bli prekært.

De største dammene ligger i sør og sørvest.

Kritisk for Chira-dammen

La Aldea-dammen har for tiden den største fyllingsgraden av de store dammene på Gran Canaria, 55 prosent.

Chira-dammen i sør har bare 5 prosents fyllingsgrad, minst av alle. Det holder bare i tre-fire måneder til hvis det ikke kommer en solid dose regn.

75 prosent mindre

José Chirivella, ingeniør og tekniker ved vannrådet, uttrykker bekymring over trenden med lite regn i avisen Canarias Ahora.

Den årlige nedbørsmengden på Gran Canaria har de siste årene blitt redusert til en firedel av normalmengden (fra referanseperioden 1991-2020), viser han til.

Fra det øyeblikket nedbøren faller under terskelverdien, går den tapt i avdamping, uttaler han.

Da gir den ingen positiv effekt fordi alt går tilbake til atmosfæren, enten via ren fordampning eller via transpirasjon fra vegetasjonen, slår han fast.

Da er det verken påfyll til dammene eller til grunnvannet.

Det må komme regn, konstaterer Chirivella.

Garanterer vann til landbruket

Carmelo Santana, direktør for Gran Canarias øyråd, uttaler på sin side at vann til de store avlingene for det meste er garantert, selv om det er urovekkende lite i reservoarene.

Han viser til at produsert ferskvann fra avsaltingsanlegg for sjøvann og regenerering av vann kan distribueres rundt omkring til landbruket på øya.

Slike alternativer, og i tillegg grunnvann, finnes til dammene som forvaltes av øyrådet utenom overflatevann fra regn.

Vannrådet er i kontinuerlig kontakt med de få vanningssamvirkene som ikke har andre ressurser enn vann fra dammene, slår hun fast.

Dammene er ikke fullt så vesentlige for Gran Canaria lenger, i og med at det meste av landbrukets behov dekkes av produsert vann og grunnvann, hevder han.

Trenger uvær fra sør

For at de store dammene i sør skal få skikkelig påfyll, må det komme uvær fra sør, ifølge Santana.

Uvær fra nord gir vanligvis lite vann i sør.

I tillegg til at det kommer mer nedbør i nord, er det langt færre og mindre dammer enn i sør. Disse kan i større grad bidra til å forsyne tilstøtende områder, opplyses det.

I sør absorberer ikke jordsmonnet like mye vann som i nord. Dette tillater bruk av større dammer fordi avrenningen er større.

Kraftige uvær med styrtregn, slik som uværene i 2020 og 2022, skader imidlertid økosystemet fordi de skaper skadelige flommer og vasker bort jord.

Nesten ni tideler i sør

Av den samlede kapasiteten i store dammer, er 88,5 prosent i sør.

Disse forsyner Artenara, Tejeda, Mogán, San Bartolomé de Tirajana og Santa Lucía de Tirajana med vann.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!