Her selges det flest boliger til utlendinger

Fire av ti boliger som ble solgt i provinsen Santa Cruz de Tenerife i årets tredje kvartal, ble kjøpt av utlendinger.

San Miguel de Abona Tenerife

San Miguel de Abona på Tenerife.

Det er imidlertid ikke en kanarisk provins, men en provins ved Middelhavet som topper listen over boligsalg til utlendinger.

Også det er en provins med svært mange turister, nemlig Alicante.

Nummer to er Santa Cruz de Tenerife, som også omfatter øyene La Gomera, La Palma og El Hierro.

Las Palmas provins, som omfatter Gran Canaria, Fuerteventura og Lanzarote, er nummer seks på listen. Her ble drøyt to av ti boliger kjøpt av utlendinger.

Canariajournalen gir deg her en oversikt over prosentandel boliger solgt til utlendinger i årets tredje kvartal, provins for provins:

Boliger solgt til utlendinger i årets tredje kvartal

Alicante: 42,80 prosent

Santa Cruz de Tenerife: 40,46

Malaga: 33,95

Balearene: 31,45

Girona: 28,10

Las Palmas: 21,29

Murcia: 18,37

Almería: 17,23

Tarragona: 11,94

Castello: 11,94

Valencia: 11,55

Barcelona: 10,32

Lleida: 9,67

Huelva: 9,00

Navarra: 7,67

La Rioja: 7,64

Zaragoza: 6,83

Huesca: 6,55

Granada: 6,47

Guardalejara: 5,72

Madrid: 4,99

Sevilla: 2,53

A Coruna, Lugo, Salamanca, León, Oruse, og Pontevedra: Under 1 prosent.

Spania: 15,9 prosent

Kilde til oversikten over: Notarenes forening

Boligpolitikken satt under lupen

Debatten om en eventuell begrensning i boligsalg til utlendinger har blusset opp på Kanariøyene og Balearene i det siste.

Denne uken fremmet det politiske partiet Nueva Canarias et ønske om å utrede spørsmålet om salgsbegrensning til utlendinger primært i en nyetablert kommisjon.

Det er altså ikke snakk om en innføring av en begrensning nå, men for en utredning.

Ønsket om en utredning kom fra partiets talsperson, Luis Campos. 

Nueva Canarias ligger til venstre i politikken, sitter i Kanariøenes samarbeidsregjering sammen med tre andre partier, og har i tillegg presidentskapet på Gran Canaria.

Bakgrunnen til partiets ønske er at prisnivået på boliger har skutt i været i den grad at stadig færre fastboende med kanarisk lønnsnivå har råd til å kjøpe boliger, og leieprisen har fulgt det samme løpet.

Når dette kobles sammen med at utlendinger kjøper en historisk høy andel av boligene, og dessuten betaler svært mye mer per kvadratmeter i gjennomsnitt enn kanariere og andre spanjoler, har det vokst frem en dyp bekymring i enkelte politiske miljøer, institusjoner, og blant mange vanlige innbyggere.

Utlendinger som ikke er bosatt på Kanariøyene betalte i gjennomsnitt 2522 euro per kvadratmeter i årets tredje kvartal, ifølge rapporten fra notarene.

Fastboende kanariere betalte i gjennomsnitt 1622 euro per kvadratmeter, og fastboende spanjoler som ikke er født på Kanariøyene betalte 1560 euro per kvadratmeter.

Statistikken sier ikke noe om pris i forhold til beliggenhet og standard. Faktum er likevel at beliggenhet trumfer standard.

Lønnsnivået på Kanariøyene er ikke i nærheten av å matche det gjeldende prisnivået på boliger i områder som de fleste utledninger finner mest attraktive.

Lang og vanskelig prosess

Det er svært mye som må klikke på plass før en eventuell begrensing kan innføres, både juridisk, administrativt og politisk, og en lang vei frem til en eventuell realisering.

Den samme diskusjonen har gått høyt på Balearene og i Barcelona i lang tid allerede.

Alejandro Armas Diaz . Foto: Universität Leipzig

Utleie til turister kan skape boligmangel

Den kanariske geografen Alejandro Armas Diaz, som jobber ved universitetet i Leipzig, påpeker overfor avisen Canarias Ahora at poenget er hva boligene blir brukt til, ikke hvorvidt de kjøpes av utlendinger eller spanjoler.

Hvis boliger kjøpes for å leies ut som ferieboliger, vil boligtilbudet bli redusert for de fastboende, påpeker han.

Et annet scenario er at boliger blir kjøpt for å pusses opp slik at det oppnås en høyere leie. Det kan starte en prosess som beveger seg mot sosial forandring og gentrifisering, påpeker han.

Gentrifisering innebærer at mennesker fra middelklassen eller som har høyere utdanning, flytter inn i boligområder som domineres av arbeiderklassen eller underpriviligerte grupper.

Barcelona tok grep

På Balearene har det politiske partiet MÉS per Menorca bedt om at man må hindre at «sekundærboliger spiser opp primærboliger».

I Barcelona ble det i fjor innført en spesialbyplan for turistboliger som har stoppet veksten i utleie av ferieboliger.

Blir gjort andre steder

Begrensinger på boligsalg er allerede innført andre steder i Europa.

På Malta må du for eksempel være bosatt i minst fem år for å få kjøpe en sekundærbolig.

På Åland er det restriksjoner mot å eie eiendom hvis du ikke er registrert som fastboende.

Forsøk på begrensning er også innført utenfor Europa.

I Toronto, Canada er det innført en spesialskatt på 15 prosent på kjøpesummen som ikke-fastboende må betale hvis de kjøper bolig.

Tror på aggressiv beskatning

Onofre Rullan, professor i regional geografi ved universitetet i Barcelona (UIB), har også uttalt seg til Canarias Ahora.

Han tror at en aggressiv skattepolitikk for boliger som står ubrukt flere måneder av året kan være en god start, eller på boliger over en viss verdi.

På den måten kan utenlandske investorer bli skremt bort, og boligprisveksten kan stagnere, viser han til.

Det er ikke det faktum at kjøperne er utlendinger som presser prisene opp, men at de er velstående kjøpere, understreker han.

I utkastet til skatt på store formuer går det frem at ikke-bosatte utlendinger også må betale denne skatten hvis de har eiendomsmidler til en verdi av mer enn tre millioner euro.

Hvis dette blir godkjent, kan det få en negativ effekt for salget av luksusboliger, men det blir neppe noe stort problem på Kanariøyene.

Salget av boliger på Kanariøyene steg med 35,5 prosent fra september 2021 til september 2022, viser tall fra det nasjonale, statistiske instituttet, INE.

I tredje kvartal ble nesten 34 prosent av boligene solgt til utlendinger.

Tags