Bare 19 000 færre fattige på Kanariøyene siden 2015

Antallet mennesker som lever relativ fattigdom på Kanariøyene er redusert med 19 000 siden 2015, men er fortsatt svært høyt.

Unge mennesker ser ut over byen.

Kanariøyene har den høyeste barnefattigdommen i Spania.

Nesten 780 000 innbyggere lever i fare for fattigdom eller sosial utestengelse, 36 prosent av innbyggerne, ifølge en rapport fra det europeiske nettverket for kampen mot fattigdom og sosial utestengelse i Spania (EAPN-ES).

Rapporten heter «The state of poverty. Monitoring of the European indicator (AROPE) of poverty and social exclusion in Spain 2008-2022».

Den ble presentert denne uken i Kanariøyenes parlament av Juan Carlos Lorenzo de Armas, president i EAPN Canarias, og visepresident Fernando Rodríguez García.

Mål: halvering

Målet er å redusere fattigdommen med 50 prosent frem til 2030 fra det antallet fattige som ble registrert i 2015.

Hittil er det altså bare redusert med 19 000, og det er langt frem til målet.

De to siste årene har fattigdommen gått ned med 1,6 prosent.

Svært mange sliter

Sju av ti kanariere har problemer med å betale alle utgifter, og med å klare uforutsette utgifter.

Kanariøyene har Spanias høyeste andel av mennesker som lever i stor fattigdom, hele 13 prosent av befolkningen.

Det vil si at de ikke har nok inntekt til livsopphold.

Det er også regionen hvor antallet som lever i utilstrekkelige boliger og ikke har råd til strøm og gass øker mest.

Svært høy barnefattigdom

Kanariøyene har den høyeste barnefattigdommen i Spania.

377 000 barn er i en slik situasjon, et historisk høyt antall.

Situasjonen er verst for familier med enslige mødre, med 43,7 prosent i fare for fattigdom og sosial utestengelse.

38,3 prosent av kvinnene på Kanariøyene er i fare for fattigdom.

Tiltakene hjelper

Sosiale skjermingstiltak innført under covid-pandemien er veien videre for å redusere fattigdommen, påpekes det i rapporten, og det er nødvendig at disse tiltakene er strukturelle og varige.

Tiltakene som rapportens forfattere tror har hatt en innvirkning er minimum leveinntekt og stans av utkastelser fra boliger.

Kanariøyene har også vedtatt å innføre borgerinntekt for å redusere strukturell ulikhet.

Risikofaktorer

Høye boligpriser og høy husleie, kjønnsforskjeller og manglende støtte til husholdninger med mindreårige er høye risikofaktorer for fattigdom, vises det til i rapporten.

Fattigdommen er som en kronisk pasient som kan bli friskere med spesifikke tiltak over lang tid, mener Juan Carlos Lorenzo de Armas.

Han peker på minimumsinntekt og jobber med anstendig lønnsnivå og arbeidsvilkår.

Lavt lønnsnivå

Gjennomsnittslønnen på Kanariøyene lå i 2022 på 10 116 euro i året etter skattefradrag, langt under gjennomsnittet i Spania.

Utdanning og arbeid er ikke i seg selv nok til å redusere fattigdom, slås det fast.

Bokostnadene er et stort problem

Fattigdommen blir nå påvirket av inflasjon, boligpriser og prisene på vann, strøm og gass, viser de Armas til.

I gjennomsnitt går 45 prosent av inntektene til boligutgifter.

Det anbefalte er maksimalt 30 prosent.

I dag er det bortimot umulig for folk med lav inntekt å finne boliger med husleie de har råd til.

Mange familier blir kastet ut fordi de henger langt etter med husleien.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!