Godkjente klimastrategi for Kanariøyene

Kanariøyenes regjering godkjente på torsdag en tiltaksstrategi for å tilpasse øygruppen til klimaendringene, og motvirke disse (ECAC).

hav_himmel_strand

Stigende havnivå er en av de største truslene for Kanariøyene.

Grunnlaget for strategien er å redusere utslipp av klimagasser, gjennomføre energieffektivisering, og å ta i bruk fornybar energi og bærekraftig mobilitet, ifølge en pressemelding fra regjeringen.

Begrensning og tilpasning

Grunnpilarene er skadebegrensning og tilpasning for å stå imot de negative effektene av klimaendringene.

Kanariøyenes lov om klimaendringer ble godkjent i 2022, og tiltaksstrategien er laget i henhold til denne.

Strategien som ble godkjent på torsdag, er et regionalt rammeverk som definerer et veikart for å føre Kanariøyene mot et klimanøytralt og motstandsdyktig samfunn, slås det fast.

Risikofaktorer og sårbarhet

Kanariøyene skal gjøres minst mulig avhengig av fossil energi, forklarer José Antonio Valbuena, minister for økologisk overgang.

Strategien er blant annet å identifisere risikofaktorer og sårbarhet, samt tiltak for å unngå, eller redusere, miljøskader, sosiale skader og økonomiske skader.

Fra fossil til fornybar.Foto: Canariajournalen

Diagnoser er stilt

Tolv sosiale og økonomiske aspekter er diagnostisert.

Deriblant den territoriale modellen, energimodellen, turisme, transport, urbanisme og vannressurser.

Sårbar turismesektor

Turismesektoren må blant annet tilpasse seg høyere temperatur, høyere havnivå, og sterkere solstråling, anføres det.

Dessuten mindre, men kraftigere regn, mer tørke, og flere varmebølger med opptil seks måneder med tropiske netter, påpeker Valbuena.

Andre risikofaktorer er spredning av skadedyr, lavere bekvemmelighet for turistene, og mer sykdom.

I tillegg kan det bli lavere kvalitet på badevannet på grunn av høyere havtemperatur, vises det til.

Økonomien kan skades

Hvis motvirkende tiltak og tilpasninger ikke gjøres, kan Kanariøyenes bruttonasjonalprodukt bli redusert med elleve prosent, har analyser fra Universitetet i Las Palmas vist.

Alene på grunn av høyere havnivå, færre turister, lavere konkurransekraft sammenlignet med andre reisemål, og tap av arbeidsplasser.

Risikopunkter identifisert

47 kystpunkter med høy risiko på grunn av klimakrisen er tidligere identifisert på Kanariøyene.

Dette ble gjort i en risikorapport for klimaendringer langs kysten (2017-2021), utført av det kartografiske selskapet Grafcan.

Om mindre enn 80 år kan 5000 mennesker ha vært nødt til å forlate sine hjem ved kysten hvis de verste klimascenariene slår til, konkluderes det med i denne analysen.

Sju av høyrisiko-punktene er identifisert på Gran Canaria, ti på Tenerife, tolv på Fuerteventura, ni på Lanzarote, fem på La Palma, to på La Gomera, ett på El Hierro og ett på La Graciosa.

Turistmagnetene Maspalomas på Gran Canaria, Corralejo naturpark på Fuerteventura, Garachico på Tenerife, og Famara-stranden på Lanzarote står på denne risikolisten.

Dunas de Corralejo Fuerteventura
Dunas de Corralejo, Fuerteventura. Foto:Øyrådet

Minst 140 kilometer kyst er i alvorlig fare for oversvømming i et slikt scenario, enten permanent, eller under stormer.

Det vil i så fall ramme boligområder, naturhabitater, transportnett, strømforsyningsnettverk, produktive sektorer og kulturarv, blir det vist til.

148 strender kan helt eller delvis forsvinne frem til 2050, ifølge den regionale regjeringens spådom.

I 2100 kan 45,2 prosent av strendene være borte, fortsatt med utgangspunkt i det verst tenkelige scenariet.

De økonomiske tapene vil i så fall bli svært høye.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!