Calimaen tar nytt strupetak på Kanariøyene

Det er plagsomme dager for folk med luftveisproblemer. Nå er det en ny omgang med sanddis fra Sahara (calima) på Kanariøyene.

Bildet er fra en dag med tett calima på Kanariøyene. Foto: Canariajournalen

Sanddisen har egentlig ikke forsvunnet helt siden den var suppetett i noen timer forrige uke, men har ligget på et moderat nivå.

 Nå tykner den til igjen fra tirsdag kveld, og skal vare i noen dager fremover, ifølge det nasjonale veterinærinstituttet Aemet.

Det viser også calimasimuleringer  fra Skyron og  Barcelona Dust Forecast Center.

Sanddisfenomenet på Kanariøyene

Calima er et unikt værfenomen der tørr og varm østavind blåser fra Afrika ut over Atlanterhavet og tar med seg sandstøv som er hvirvlet opp i høyere luftlag fra Sahara.

Ofte blir du tørr i munnen og sår i halsen og øyene under en sterk calima. Du kan også få rar smak i munnen, og sterkere slimutvikling i nese og svelg.

Begrepet calima brukes når det er en redusert sikt til under fem kilometer sammenfallende med en relativ fuktighet på mindre enn 70 prosent, skriver det statlige værinstituttet Aemet i sin terminologimanual.

Calima fører til at temperaturen på Kanariøyene ofte, men ikke alltid, blir veldig høy. Sandstøvet gjør at sikten kan bli nedsatt, og støvet legger seg over alt.

Ofte er det varmere og tettere sanddis jo høyere opp du kommer. De  varme luftstrømmene beveger seg i høyere luftlag når det er en calima.

Høytrykk langt nord og lavtrykk i sør

Værfenomenet kan oppstå når det subtropiske høytrykket ligger langt nord, og det er lavtrykk sør for Kanariøyene. Det hender at det kommer nedbør samtidig med calimaen, men det skjer svært sjeldent.

Nyere forskning på værfenomenet, utført av det astrofysiske instituttet på Kanariøyene, IAC, har avdekket at det oppstår etter at det har vært perioder med fukt og regn i et geografisk område som går østover fra Atlanterhavet til Rødehavet.

Cirka to måneder etter fuktperioden begynner sandstøvet å blåse i retning Kanariøyene.

Insekter, bakterier, virus og forurensning

 Calima består av aluminosilikater (aluminiumoksid og silika), leire, gips, kalsitt og andre mineraler, og bringer med seg bakterier, virus, sopp, pollen, insekter, sporer, små marine organismer og forurensende stoffer fra industriutslipp i Marokko, Algerie og Tunisia.

Eksperter skal ha talt over 150 typer bakterier i calima, og noen av disse kan være helsefarlige.

Av og til, når det er store insektplager der sanden kommer fra, følger det med insekter, slik som gresshopper.

Calimaer fører også med seg næringsstoffer som kan gi økt algevekst i havet, men også gir næring til en del andre vekster.

Grenseverdier for helsefare

PM10 er partikler med en diameter som er mindre enn 10 mikrometer, PM2,5 er mindre enn 2,5 mikrometer.

Verdens helseorganisasjon har satt en grense på 50 mikrogram i døgngjennomsnitt for PM10 og 25 mikrogram for PM2,5.

Slik beskrives helseeffektene for PM2,5 på nettsidene til World Air Quality Index Project, et anerkjent støvmålesystem.

0-50: Bra luft

0-12 mikrogram PM2,5 per kubikkmeter luft.

Luftkvaliteten er tilfredsstillende.

51-100: Moderat

12,1-13,4 mikrogram PM2,5.

Luftkvaliteten er akseptabel. For enkelte typer luftforurensninger kan det imidlertid være moderate helseproblemer for et svært lite antall mennesker som er uvanlig følsomme for luftforurensning. Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer som astma, bør begrense langvarig utendørs anstrengelse.

101-150: Usunt for følsomme grupper

35,5-55,4 mikrogram PM2,5.

Folk i sensitive grupper kan oppleve helsepåvirkninger. De fleste blir sannsynligvis ikke påvirket. Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer bør begrense langvarige utendørs anstrengelser.

151-200: Usunt

55,5-150,4 mikrogram PM2,5.

Alle kan begynne å oppleve helsepåvirkninger. Folk i sensitive grupper kan oppleve mer alvorlige helseeffekter. Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer bør unngå langvarige utendørs anstrengelser. Alle andre, spesielt barn, bør begrense langvarige utendørs anstrengelser.

201-300: Svært usunt

150,5-250,4 mikrogram PM2,5.

Helsevarsler blir utstedt av myndighetene. Hele befolkningen vil sannsynligvis bli påvirket. Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer bør unngå all utendørs anstrengelse. Alle andre, spesielt barn, bør begrense utendørs anstrengelser.

300+: Farlig

Over 250,5 mikrogram PM2,5.

Helsevarsler blir utstedt. Alle kan oppleve mer alvorlige helseeffekter Alle bør unngå all utendørs anstrengelse.

Dette bør du gjøre under sterk calima

Under en calima er det økt fare for infeksjoner i pusteapparatet. Barn og folk med dårlig helse er mer utsatt.

Når calimaen blir riktig ille, pleier helsevesenet på Kanariøyene å anbefale at man unngår fysisk aktivitet utendørs, holder seg mest inne med dører og vinduer stengte, og drikker mye vann.

Helsepåvirkning

Sandartiklene kan gi helseplager og være farlig for folk med luftveisproblemer.

Det er særlig mennesker med astma, KOLS, lungefibrose og hjerte- og karsykdommer og de som har influensa som er utsatte. 

PM1 er farligst fordi de trenger ned i det dypeste av lungene, hvor et betydelig antall passerer gjennom cellemembranen og går inn i blodet, ifølge WHO.

De kan skade de indre veggene av arteriene, trenger inn i vevet i det kardiovaskulære systemet, og kan potensielt spre seg til store organer, inkludert hjernen, hjertet, leveren og det endokrine systemet.

I verste fall kan PM1 bidra til dødelige sykdommer som hjerteinfarkt, lungekreft, demens, emfysem, ødem og annen alvorlig sykdom, som fører til for tidlig død.

PM1-nivåer overvåkes ikke av WHO, kun PM2,5 og PM10, og det er ikke fastsatt grenseverdier for PM1.

Ifølge ekspertene er calimaer som kommer om vinteren verre for helsen enn de som kommer om sommeren fordi vindene som forekommer om sommeren raskere renser luften. 

Støtt Canariajournalen

Vi har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og dermed gratis tilgjengelig for alle.

Driften finansieres med annonseinntekter, uten noen form for annen støtte.

Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre på denne måten:

Bli frivillig, personlig sponsor, Vipps fra norsk mobil eller Swish fra svensk mobil en valgfri slant med penger:  

Vipps: 95 74 94 69.

Swish: 070 2314 263. 

Kontakt oss på redaksjonen@canariajournaln.no for opplysninger om andre betalingsalternativer.

Pengene går til produksjon og innkjøp av redaksjonelt innhold, samt forbedringer.

På forhånd takk for din støtte!

Tags