ANNONSE
Las Palmas de Gran Canaria
+22°C
Partly Sunny
Santa Cruz de Tenerife
+23°C
Partly Sunny
PUBLISERT 16. MARS 2021 - SIST ENDRET 20. MARS 2022
Sanddis under en calima på Gran Canaria 4. februar 2019. Foto: Canariajournalen

Sahara-sand i luften en femdel av året på Kanariøyene

Det er sand fra Sahara i luften på Kanariøyene en femdel av året, ifølge en ny rapport.

ANNONSE

De lengste episodene med sanddis fra Sahara (calima), oppstår i perioden fra april til september, konkluderes det med i rapporten.

De mest intense episodene oppstår i perioden desember-mars. 

Rapporten ble publisert av det nasjonale værinstituttet Aemet denne uken.

Kjent værfenomen

Værfenomenet calima er sand fra Sahara som blåser inn over Kanariøyene, og fremstår som en dis når den blir tilstrekkelig intens.

Sandpartiklene er fra noen få til noen titalls mikrometer i diameter, og kan medføre helsefare og gjøre materielle skader.

Til rapporten har forskerne studert tilstedeværelsen av PM10-partikler på Kanariøyene. Det vil si partikler med en diameter på opptil 10 mikrometer.

72 dager per år

123 episoder med sanddis over en periode på åtte år, 2010-2017, er analysert av forskerne som har utarbeidet rapporten.

Disse episodene varte til sammen i 574 dager.

Det vil si at det har vært sanddis på Kanariøyene i 71,75 dager per år i gjennomsnitt, hvilket er cirka en av fem dager.

4,7 dagers varighet

Den gjennomsnittlige varigheten for hver episode i de åtte årene var 4,7 dager.

I perioden april-september, var den gjennomsnittlige varigheten 6 dager.

Perioden fra desember til mars var det flest episoder med stor tetthet av sandpartikler.

Det vil si en tetthet på over 100 mikrogram per kvadratmeter luft.

Grenseverdien for helsefare som er satt av Verdens helseorganisasjon (WHO), er 50 mikrogram i døgngjennomsnitt.

Grunnforurensingen på Kanariøyene, det vil si den mengden partikkelforurensning i luften det er til vanlig, ligger på 25 mikrogram, ifølge rapporten.

Nesten seks dager med tett calima

Sju av ti sandepisoder har en tetthet som ligger under 50 mikrogram per kubikkmeter luft, viser rapporten.

Drøyt to av ti episoder var tettheten 50-100 mikrogram. Det er et gjennomsnitt på nesten 16 dager per år.

Åtte prosent hadde en tetthet på over 100 mikrogram. Det utgjør 5,74 dager per år i gjennomsnitt.

20 dagers varighet i 2013

Den lengste av de analyserte sandepisodene varte i 20 dager sommeren 2013.

Under en  av de tetteste perioden som er studert, var sikten nedsatt til 100 meter i Las Palmas i februar 2013.

I august 2015 var sikten i Izana på nesten 3000 meters høyde på Tenerife nede i 20 meter.

Bare 15 av de 123 analyserte sandepisodene karakteriseres som intense i rapporten.

Vanskelig å forutsi

Rapporten peker også på at det er vanskelig å forutsi tetthet, varighet og geografisk utstrekning av episoder med sanddis på Kanariøyene.

De som står bak rapporten er forskere fra Aemet Izaña atmosfæriske forskningssenter, Aemets delegat på Kanariøyene, Aemets delegat i Catalonia, og Barcelona Supercomputer Center.

Les også

Avslører monstercalimaens hemmeligheter

Monstercalimaen dumpet 61 000 tonn Sahara-sand på Gran Canaria

Forskere advarer om økt dødelighet under calima

Sanddis på Kanariøyene kan ta livet av hjertesyke

Calima-fenomenet på Kanariøyene

Calima er et unikt værfenomen der tørr og varm østavind blåser fra Afrika ut over Atlanterhavet og tar med seg sandstøv som er virvlet opp i høyere luftlag fra Sahara.

Ofte blir du tørr i munnen og sår i halsen og øyene under en sterk calima.

Du kan også få rar smak i munnen, og sterkere slimutvikling i nese og svelg.

Begrepet calima brukes når det er en redusert sikt til under fem kilometer sammenfallende med en relativ fuktighet på mindre enn 70 prosent, skriver det statlige værinstituttet Aemet i sin terminologimanual.

Calima fører til at temperaturen på Kanariøyene ofte, men ikke alltid, blir veldig høy. 

Sandstøvet gjør at sikten kan bli nedsatt, og støvet legger seg over alt.

Ofte er det varmere og tettere sanddis jo høyere opp du kommer.

De  varme luftstrømmene beveger seg i høyere luftlag når det er en calima.

Høytrykk langt nord og lavtrykk i sør

Værfenomenet kan oppstå når det subtropiske høytrykket ligger langt nord, og det er lavtrykk sør for Kanariøyene. Det hender at det kommer nedbør samtidig med calimaen, men det skjer svært sjeldent.

Nyere forskning på værfenomenet, utført av det astrofysiske instituttet på Kanariøyene, IAC, har avdekket følgende:

Calima oppstår etter at det har vært perioder med fukt og regn i et geografisk område som går østover fra Atlanterhavet til Rødehavet.

Cirka to måneder etter fuktperioden, begynner sandstøvet å blåse i retning Kanariøyene.

Insekter, bakterier, virus og forurensning

Calima består av aluminosilikater (aluminiumoksid og silika), leire, gips, kalsitt og andre mineraler.

Den bringer med seg bakterier, virus, sopp, pollen, insekter, sporer, små marine organismer og forurensende stoffer fra industriutslipp i Marokko, Algerie og Tunisia.

Eksperter skal ha talt over 150 typer bakterier i calima, og noen av disse kan være helsefarlige.

Av og til, når det er store insektplager der sanden kommer fra, følger det med insekter, slik som gresshopper.

Calimaer fører også med seg næringsstoffer som kan gi økt algevekst i havet, men også gir næring til en del andre vekster.

Grenseverdier for helsefare

PM10 er partikler med en diameter som er mindre enn 10 mikrometer, PM2,5 er mindre enn 2,5 mikrometer.

Verdens helseorganisasjon har satt en grense på 50 mikrogram i døgngjennomsnitt for PM10 og 25 mikrogram for PM2,5.

Slik beskrives helseeffektene for PM2,5 på nettsidene til World Air Quality Index Project, et anerkjent støvmålesystem.

0-50: Bra luft

0-12 mikrogram PM2,5 per kubikkmeter luft.

Luftkvaliteten er tilfredsstillende.

51-100: Moderat

12,1-13,4 mikrogram PM2,5.

Luftkvaliteten er akseptabel. 

For enkelte typer luftforurensninger kan det imidlertid være moderate helseproblemer for et svært lite antall mennesker som er uvanlig følsomme for luftforurensning.

Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer som astma, bør begrense langvarig utendørs anstrengelse.

101-150: Usunt for følsomme grupper

35,5-55,4 mikrogram PM2,5.

Folk i sensitive grupper kan oppleve helsepåvirkninger.

De fleste blir sannsynligvis ikke påvirket.

Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer bør begrense langvarige utendørs anstrengelser.

151-200: Usunt

55,5-150,4 mikrogram PM2,5.

Alle kan begynne å oppleve helsepåvirkninger.

Folk i sensitive grupper kan oppleve mer alvorlige helseeffekter.

Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer bør unngå langvarige utendørs anstrengelser.

Alle andre, spesielt barn, bør begrense langvarige utendørs anstrengelser.

201-300: Svært usunt

150,5-250,4 mikrogram PM2,5.

Helsevarsler blir utstedt av myndighetene.

Hele befolkningen vil sannsynligvis bli påvirket.

Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer bør unngå all utendørs anstrengelse.

Alle andre, spesielt barn, bør begrense utendørs anstrengelser. 

300+: Farlig

Over 250,5 mikrogram PM2,5.

Helsevarsler blir utstedt.

Alle kan oppleve mer alvorlige helseeffekter

Alle bør unngå all utendørs anstrengelse.

Dette bør du gjøre under sterk calima

Under en calima er det økt fare for infeksjoner i pusteapparatet.

Barn og folk med dårlig helse er mer utsatt.

Når calimaen blir riktig ille, pleier helsevesenet på Kanariøyene å anbefale at man unngår fysisk aktivitet utendørs, holder seg mest inne med dører og vinduer stengte, og drikker mye vann.

Helsepåvirkning

Sandartiklene kan gi helseplager og være farlig for folk med luftveisproblemer.

Det er særlig mennesker med astma, KOLS, lungefibrose og hjerte- og karsykdommer og de som har influensa som er utsatte. 

PM1 er farligst fordi de trenger ned i det dypeste av lungene, hvor et betydelig antall passerer gjennom cellemembranen og går inn i blodet, ifølge WHO.

De kan skade de indre veggene av arteriene, trenger inn i vevet i det kardiovaskulære systemet, og kan potensielt spre seg til store organer, inkludert hjernen, hjertet, leveren og det endokrine systemet.

I verste fall kan PM1 bidra til dødelige sykdommer som hjerteinfarkt, lungekreft, demens, emfysem, ødem og annen alvorlig sykdom, som fører til for tidlig død.

PM1-nivåer overvåkes ikke av WHO, kun PM2,5 og PM10, og det er ikke fastsatt grenseverdier for PM1.

Ifølge ekspertene er calimaer som kommer om vinteren verre for helsen enn de som kommer om sommeren fordi vindene som forekommer om sommeren raskere renser luften. 

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSER