Forskere advarer om økt dødelighet under calima

En tett sanddis fra Sahara kommer inn over Kanariøyene i dag.

Dette værfenomenet kalles calima på Kanariøyene, og er noe lignende scirocco på fastlandet, som også kan bringe sand fra Sahara.

Det er en klar sammenheng mellom det å utsettes for ørkenstøv og kardiovaskulær dødelighet, advarer forskere ved universitetssykehuset  på Gran Canaria, Hospital Universitario de Canarias.

Det er et tverrfaglig team med kardiologer, biokjemikere og atmosfærefysikere som har utført forskningen.

Kardiovaskulær dødelighet samme dag som ørkenstøvet pustes inn, øker med to prosent når støvkonsentrasjonen øker med 10 mikrogram per kubikkmeter luft, har forskerne påvist.

Det skal være den første gangen det er gjort en systematisk gjennomgang og metaanalyse.

Forskningsresultatene kan hjelpe den mest sårbare delen av befolkningen til å ta de nødvendige forholdsregler under perioder med tett sanddis.

Forskningen omfatter studier som er utført i Nord-Afrika, Europa, Midtøsten og Asia.

Metaanalysen gir bevis på kvantitative effekter av ørkensand på den kardiovaskulære helsen.

Forskerne har funnet at ørkenstøv øker risikoen for kardiovaskulær død opptil to dager etter at støvet pustes inn.

Tidligere patologiske studier som er omtalt i Canariajournalen, har også påvist økt sykelighet og dødelighet under støvepisoder i Sør-Europa og Asia.

Frem til klokken 11 i dag, mandag, er det målt middels høye støvkonsentrasjoner på Aemets målepunkter for støv på Lanzarote, og noen av målepunktene på Gran Canaria og andre kanariøyer. For øvrig er det stort sett lave målinger foreløpig.

Under kraftige calimaer kan støvkonsentrasjonen komme opp i fra 200 til over 1000 mikrogram per kubikkmeter luft. Døgngrenseverdien for helsefare er satt til 50 mikrogram av Verdens Helseorganisasjon.

Det er gult farevarsel fra værinstituttet Aemet for tett calima på Kanariøyene tirsdag og onsdag.

Calima-fenomenet på Kanariøyene

Calima er et unikt værfenomen der tørr og varm østavind blåser fra Afrika ut over Atlanterhavet og tar med seg sandstøv som er virvlet opp i høyere luftlag fra Sahara.

Ofte blir du tørr i munnen og sår i halsen og øyene under en sterk calima.

Du kan også få rar smak i munnen, og sterkere slimutvikling i nese og svelg.

Begrepet calima brukes når det er en redusert sikt til under fem kilometer sammenfallende med en relativ fuktighet på mindre enn 70 prosent, skriver det statlige værinstituttet Aemet i sin terminologimanual.

Calima fører til at temperaturen på Kanariøyene ofte, men ikke alltid, blir veldig høy. 

Sandstøvet gjør at sikten kan bli nedsatt, og støvet legger seg over alt.

Ofte er det varmere og tettere sanddis jo høyere opp du kommer.

De  varme luftstrømmene beveger seg i høyere luftlag når det er en calima.

Høytrykk langt nord og lavtrykk i sør

Værfenomenet kan oppstå når det subtropiske høytrykket ligger langt nord, og det er lavtrykk sør for Kanariøyene. Det hender at det kommer nedbør samtidig med calimaen, men det skjer svært sjeldent.

Nyere forskning på værfenomenet, utført av det astrofysiske instituttet på Kanariøyene, IAC, har avdekket følgende:

Calima oppstår etter at det har vært perioder med fukt og regn i et geografisk område som går østover fra Atlanterhavet til Rødehavet.

Cirka to måneder etter fuktperioden, begynner sandstøvet å blåse i retning Kanariøyene.

Insekter, bakterier, virus og forurensning

Calima består av aluminosilikater (aluminiumoksid og silika), leire, gips, kalsitt og andre mineraler.

Den bringer med seg bakterier, virus, sopp, pollen, insekter, sporer, små marine organismer og forurensende stoffer fra industriutslipp i Marokko, Algerie og Tunisia.

Eksperter skal ha talt over 150 typer bakterier i calima, og noen av disse kan være helsefarlige.

Av og til, når det er store insektplager der sanden kommer fra, følger det med insekter, slik som gresshopper.

Calimaer fører også med seg næringsstoffer som kan gi økt algevekst i havet, men også gir næring til en del andre vekster.

Grenseverdier for helsefare

PM10 er partikler med en diameter som er mindre enn 10 mikrometer, PM2,5 er mindre enn 2,5 mikrometer.

Verdens helseorganisasjon har satt en grense på 50 mikrogram i døgngjennomsnitt for PM10 og 25 mikrogram for PM2,5.

Slik beskrives helseeffektene for PM2,5 på nettsidene til World Air Quality Index Project, et anerkjent støvmålesystem.

0-50: Bra luft

0-12 mikrogram PM2,5 per kubikkmeter luft.

Luftkvaliteten er tilfredsstillende.

51-100: Moderat

12,1-13,4 mikrogram PM2,5.

Luftkvaliteten er akseptabel. 

For enkelte typer luftforurensninger kan det imidlertid være moderate helseproblemer for et svært lite antall mennesker som er uvanlig følsomme for luftforurensning.

Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer som astma, bør begrense langvarig utendørs anstrengelse.

101-150: Usunt for følsomme grupper

35,5-55,4 mikrogram PM2,5.

Folk i sensitive grupper kan oppleve helsepåvirkninger.

De fleste blir sannsynligvis ikke påvirket.

Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer bør begrense langvarige utendørs anstrengelser.

151-200: Usunt

55,5-150,4 mikrogram PM2,5.

Alle kan begynne å oppleve helsepåvirkninger.

Folk i sensitive grupper kan oppleve mer alvorlige helseeffekter.

Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer bør unngå langvarige utendørs anstrengelser.

Alle andre, spesielt barn, bør begrense langvarige utendørs anstrengelser.

201-300: Svært usunt

150,5-250,4 mikrogram PM2,5.

Helsevarsler blir utstedt av myndighetene.

Hele befolkningen vil sannsynligvis bli påvirket.

Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer bør unngå all utendørs anstrengelse.

Alle andre, spesielt barn, bør begrense utendørs anstrengelser. 

300+: Farlig

Over 250,5 mikrogram PM2,5.

Helsevarsler blir utstedt.

Alle kan oppleve mer alvorlige helseeffekter

Alle bør unngå all utendørs anstrengelse.

Dette bør du gjøre under sterk calima

Under en calima er det økt fare for infeksjoner i pusteapparatet.

Barn og folk med dårlig helse er mer utsatt.

Når calimaen blir riktig ille, pleier helsevesenet på Kanariøyene å anbefale at man unngår fysisk aktivitet utendørs, holder seg mest inne med dører og vinduer stengte, og drikker mye vann.

Helsepåvirkning

Sandartiklene kan gi helseplager og være farlig for folk med luftveisproblemer.

Det er særlig mennesker med astma, KOLS, lungefibrose og hjerte- og karsykdommer og de som har influensa som er utsatte. 

PM1 er farligst fordi de trenger ned i det dypeste av lungene, hvor et betydelig antall passerer gjennom cellemembranen og går inn i blodet, ifølge WHO.

De kan skade de indre veggene av arteriene, trenger inn i vevet i det kardiovaskulære systemet, og kan potensielt spre seg til store organer, inkludert hjernen, hjertet, leveren og det endokrine systemet.

I verste fall kan PM1 bidra til dødelige sykdommer som hjerteinfarkt, lungekreft, demens, emfysem, ødem og annen alvorlig sykdom, som fører til for tidlig død.

PM1-nivåer overvåkes ikke av WHO, kun PM2,5 og PM10, og det er ikke fastsatt grenseverdier for PM1.

Ifølge ekspertene er calimaer som kommer om vinteren verre for helsen enn de som kommer om sommeren fordi vindene som forekommer om sommeren raskere renser luften.