Rapporterer fall i boligprisene på Kanariøyene

Den spanske boligportalen Fotocasa tilsvarer den norske Finn Eiendom, og baserer prisovervåkingen på annonserte priser, ikke salgspriser.

Prisene falt i fem av Spanias 17 regioner fra andre til tredje kvartal, ifølge Fotocasa.

Tredje største prisfall

På Kanariøyene var prisnedgangen på 1,6 prosent.

Andalucía hadde det største prisfallet, ned 3,2 prosent, fulgt av Balearene med -1,7 prosent, og deretter Kanariøyene.

Blant de dyreste regionene

Den gjennomsnittlige prisen per kvadratmeter på Kanariøyene er oppgitt til 3320 euro, den femte høyeste av Spanias 17 regioner.

Boligprisene er høyest i regionen Madrid på Fotocasas prisbarometer, 5376 euro per kvadratmeter.

Deretter følger Balearene, País Vasco og Catalunia.

Extremadura har de billigste boligene, 1378 euro per kvadratmeter i gjennomsnitt.

Idealistas prisrapport

En annen spansk boligportal som er toneangivende for prisovervåking, Idealista, rapporterer at alle regioner i Spania har hatt en prisoppgang for brukte boliger de siste tolv månedene.

For Kanariøyene er prisøkningen de siste tolv månedene oppgitt til 6,3 prosent.

Fra august til september er et prisfall på 0,4 prosent oppgitt.

Pristoppen

Idealista opplyser at Balearene er de dyreste regionene å kjøpe bruktbolig i, med en annonsert gjennomsnittspris på 5593 euro per kvadratmeter.

Nummer to er Madrid med 5065 euro, og nummer tre Euskadi med 3805 euro.

Kanariøyene er nummer fire på pristoppen med 3349 euro per kvadratmeter i gjennomsnitt, ifølge Idealista.

Oppgang i alle hovedsteder

Alle spanske hovedsteder har sett en prisøkninger hos Idealista for brukte boliger de siste tolv månedene.

I Las Palmas på Gran Canaria steg gjennomsnittsprisen med 9,7 prosent på årsbasis, men falt med 2,7 prosent fra august til september.

Santa Cruz de Tenerife hadde en oppgang på 12,2 prosent på årsbasis, og steg med 3,7 prosent fra august til september.

Spår en utflating

Idealista peker på at prisøkningen på brukte boliger modererte seg i Spania i årets tredje kvartal til 11,8 prosent fra år til år, og med en kvartalsvis prisoppgang på 0,5 prosent.

Francisco Iñareta, talsperson for Idealista, uttaler i rapporten at boligmarkedet for tiden er ved et vendepunkt i de mest dynamiske markedene, og at høye boligpriser har redusert noe av etterspørselen.

Kombinert med økte finansieringskostnader, har dette ført til en nedgang i salget, viser han til.

Han tror prisene kan stabilisere seg på mellomlang sikt.

Ekstremt dyrt ved kysten

Takseringsselskapet Tinsa skriver i en rapport at kostnaden for å kjøpe bolig på kysten i Spania når 40 prosent av gjennomsnittlig disponibel inntekt.

For kystområder som Kanariøyene, Balearene, Cadiz, Malaga og Alicante utgjør boligkostnaden 60 prosent av den disponible inntekten.

35 prosent av disponibel inntekt anses av spanske myndigheter som akseptabelt.

Dyrere fritidsboliger

Boligprisen på kysten (både primær- og sekundærboliger) økte med over ti prosent fra år til år i alle områder.

Fritidsboliger nær kysten er 11,6 prosent dyrere per kvadratmeter, opplyser takseringsselskapet.

Trenden med konvergens mellom primær- og fritidsboliger konsoliderer seg imidlertid. Det driver opp prisene og gjør det vanskeligere for lokalbefolkningen å få tilgang til boliger de kan ha råd til.

Tegn på stagnasjon

Det er tegn til stagnasjon i boligetterspørselen, selv om den fortsatt er høy, ifølge Tinsa.

Ved kysten er det en merkbar oppgang i boligbyggingen.

Kanariøyene er blant regionene med høyest byggeaktivitet.

Oppgangen i antall byggetillatelser fra år til år er 21,7 prosent, opplyser Tinsa.

Mijas, Estepona og Gijón er kystkommunene med flest godkjente byggetillatelser i 2025.

Byggingen er konsentrert i områder med kritisk lav tilgang til boliger.

Volumet er imidlertid begrenset og primært rettet mot det mer lønnsomme feriesegmentet.

Det løser ikke problemet med manglende boligtilgang for fastboende, påpeker Tinsa.

Regulering hjelper litt

En strengere regulering av turistbruk av boliger begynner å dempe tilbudet av ferieboliger, vises det til i rapporten.

Denne effekten har dog ikke ført til en økning i tilbudet av permanente boliger, eller en moderering av prisene. Prisen på kystboliger fortsetter å akselerere, men i et litt lavere tempo enn på landsbasis.

Stor økning av takseringsverdien

Takseringsverdien av boliger i kystkommuner, utenom provinshovedsteder, kom opp i et gjennomsnitt på 1 992 euro per kvadratmeter i første kvartal 2026, 13,5 prosent høyere enn året før.

Det var i tråd med den nasjonale gjennomsnittlige økningen på 14,5 prosent som er oppgitt i raporten "Kystboliger 2026", utarbeidet av eiendomsvurderings- og konsulentfirmaet Tinsa by Accumin.

Fritidsboliger på kysten har en beregnet, gjennomsnittlig takseringsverdi på 3150 euro per kvadratmeter, 11,6 prosent høyere enn landsgjennomsnittet.

Oppgang over alt

Verdien av både nye og eksisterende boliger i spanske kystkommuner økte over hele fjøla.

Øygruppene Kanariøyene og Balearene samt Middelhavskysten og Atlanterhavskysten i Andalusia hadde den største prisveksten.

Til tross for denne sterke veksten ser Tinsa by Accumins tegn til fallende etterspørsel i visse kyststeder, der prisene på fritidsboliger kan være nær toppen.

Opp 14,5 prosent på øyene

Tinsas analyser viser til en økning i priser, tilbud og etterspørsel etter boliger i mer enn 250 kommuner langs den spanske kysten, gruppert i 51 soner i 22 provinser.

Prisene økte kraftigst i første kvartal på Kanariøyene og Balearene, 14,1 prosent fra år til år.

 "Boligmarkedet langs kysten, sterkt påvirket av dynamikken i feriesegmentet, kombinerer intens prisvekst med robust etterspørsel som begynner å vise tegn til avmatting", sier Cristina Arias, direktør for forskningsavdelingen hos Tinsa by Accumin i rapporten.

"Dette viser at mangelen på tilbud er den viktigste faktoren som opprettholder prispresset og gjør det stadig vanskeligere for den gjennomsnittlige lokale inntektsmottakeren å få tilgang til bolig", sier hun videre.

30 prosent dyrere enn i 2007

Boligprisene i kystområdene var i årets første kvartal 30 prosent høyere enn de var under boligbobla i 2007 når inflasjonen tas i betraktning, og prisene regnes om til dagens verdi, slår Tinsa fast.

Landsgjennomsnittet lå 3-4 prosent under toppverdien i 2007.

Rundt 100 kommuner ligge over toppene i 2007, hovedsakelig i de to provinsene på Kanariøyene, og provinsene Balearene, Alicante, Málaga, Cádiz og Pontevedra.

Anstrengt kjøpekraft

Kjøpekraften i kystområder anses som anstrengt.

På Balearene går 59 prosent av gjennomsnittlig, disponibel inntekt til boligkjøp, på kysten av Málaga er det 57 prosent, og Alicante 46 prosent.

"Å forene primærboliger med fritidsboliger er den største utfordringen for den spanske kysten", påpeker Arias.

Boligsalget steg

Boligsalget på kysten, unntatt hovedsteder, økte med 1,7 prosent årlig i 2025, noe som dempet veksten, men likevel opprettholdt et høyt nivå av boligtransaksjoner, ifølge rapporten.

Størst prisøkning i kanarisk provins

Santa Cruz de Tenerife er den spanske provinsen som har hatt de største gjennomsnittlige prisøkningene på primære og sekundære boliger langs kysten.

Der steg prisene med 19 prosent, ifølge Tinsa.

Nummer to er Alicante med 18,9 prosent, nummer tre Valencia med 17,7 prosent, og nummer fire Málaga med en prisoppgang på 16,5 prosent.

Dette er de dyreste kommunene

Medianprisen per kvadratmeter i kystområder på Kanariøyene og Balearene (unntatt hovedsteder) var 40,1 prosent over landsgjennomsnittet.

Kystkommunene med de høyeste medianprisene ligger på Balearene.

I Formentera er medianprisen 9814 euro per kvadratmeter, i Santa Eulària des Riu er den 6724 euro, i Sant Josep de sa Talaia 6337 euro, i Sant Antoni de Portmany 5635 euro, og i Eivissa/Ibiza 5435 euro.

Seks andre kommuner på Balearene og én i Barcelona overstiger 4000 euro. Det er Calvià, Sitges, Santanyí, Sant Lluis, Andratx og Es Mercadal.

Fortsatt vekst for fritidsboliger

For 77 prosent av de undersøkte områdene indikerer Tinsas eksperter at prisene på fritidsboliger fortsatt har rom for å stige.

I de resterende 23 prosentene er det tegn til en nedgang, og steder som når toppriser for den nåværende etterspørselsprofilen.

Disse områdene ligger nærmere bestemt på Gran Canaria, Barcelona, Tarragona, Mallorca, Ibiza, Formentera, Murcia, Almería, Málaga, Cádiz, Lugo og Asturias.

Driver opp prisene

Områder ved kysten som er uten prisforskjeller mellom primær- og sekundærboliger har økt fra 8 prosent til 20 prosent.

I 61 prosent av områdene mener Tinsa at fritidsboligsegmentet driver opp prisene i primærboligmarkedet, og redusere det tilgjengelige tilbudet av både nye og brukte eiendommer, både for salg og utleie.

Året før var denne andelen 54 prosent.

"Denne situasjonen peker mot en forverring av tilgangen til boliger for lokal etterspørsel, som blir presset ut av kystområdet på grunn av den større kjøpekraften i ferieboligmarkedet, den høyere lønnsomheten som tilbys av sesongutleie, et knapt tilbud av nybygg rettet primært mot feriesegmentet, og et videresalgsmarked som konverteres fra primærboliger til turistinnkvartering", påpekes det i rapporten.

Enormt prisspenn

Prisspennet for ferieboliger på den spanske kysten strekker seg fra 1200 til 15 000 euro per kvadratmeter, opplyser Tinsa.

Lanzarote (Kanariøyene), Balearene, Málagakysten, Sotogrande (Cádiz) og Costa Brava (Girona) har de mest ekstreme prisene.

Nye forskrifter mange steder

Rapporten fremhever en betydelig økning i forskrifter knyttet til turist- og feriebruk av boliger, samt miljøvern.

Nye forskrifter er godkjent i 21 prosent av kystområdene i 22 provinser de siste 12 månedene.

Året før var det 9 prosent.

Forskriftene er hovedsakelig knyttet til å begrense turistbruken av boliger til fordel for et skifte mot primærboligbruk.

Det har også vært en økning i miljøvernforskrifter som tar sikte på å bevare landskapsverdier.

Områdene med mest aktivitet i nye forskrifter er konsentrert på Kanariøyene, Valencia, Balearene og noen områder av Málaga og Asturias.

Høyt salgsvolum

Salgsvolumet for boliger ved kysten var i første kvartal 2026 det fjerde høyeste siden rekordåret 2006.

Salget av nybygde boliger på kysten (unntatt hovedsteder) har økt med 9,3 prosent fra år til år, og nådde 21 300 transaksjoner, mens salget av brukte boliger har holdt seg stabilt (+0,9 prosent), på rundt 183 000.

Høyt salg til utlendinger

Utlendingenes boligkjøp utgjorde 17 prosent av alle eiendomssalg i Spania i 2025.

Av disse skjedde 82 prosent i kystprovinser (inkludert hovedsteder), hvor litt under halvparten ble kjøpt av ikke-bosatte utlendinger.

Dette indikerer en større representasjon av utenlandske kjøpere i disse kystprovinsene.

Med unntak av øyene, opplever den spanske kysten rekordhøye salg til utenlandske kjøpere.

Langs hele kysten gikk salget ned med 3 prosent i 2025.

Dette på grunn av en reduksjon i transaksjoner utført av ikke-bosatte (-9,2 prosent).

Denne nedgangen ble ikke tilstrekkelig oppveid av økningen i transaksjoner utført av bosatte utlendinger (+3,6 prosent).

Kjøp utført av utlendinger øker i Atlanterhavsområdet i Andalusia (+11,4 prosent årlig) og på nordkysten (+10,9 prosent).

På Kanariøyene og Balearene falt det med 9,4 prosent, og på Middelhavskysten med 3,0 prosent, opplyser Tinsa.

Britene kjøpte flest

Den største utenlandske nasjonaliteten målt i volum er fortsatt Storbritannia, etterfulgt av Tyskland.

Kjøpere fra Nederland, Ungarn, Romania og Ukraina har hatt en merkbar økning.

Av de 22 kystprovinsene er ikke-bosatte utlendinger i flertall i Alicante, Málaga, Balearene, Murcia, Girona Santa Cruz de Tenerife (Tenerife, La Gomera, La Palma og El Hierro) og Las Palmas (Gran Canaria, Fuerteventura, Lanzarote og La Graciosa).

Større etterspørsel

Etterspørselen etter feriehus på kysten viser en generelt oppadgående trend.

Antallet områder der det observeres stagnasjon har imidlertid gått opp.

I 80 prosent av de analyserte kystområdene rapporteres det om vekst i salget av feriehus. Året før var det 93 prosent.

En stagnasjon ble registrert på Kanariøyene, Balearene, i Biscaya og i deler av Málaga og Cádiz.

Skaper egne lokalsamfunn

De vanligste opprinnelseslandene for utenlandske kjøpere av feriehus er England og Tyskland, fulgt av land i Sentral-Europa, nordiske land, Italia og Øst-Europa.

Etablering av samfunn med spesifikke utenlandske nasjonaliteter er fortsatt vanlig, slås det fast.

I disse etableres bosetninger og kommersielle nettverk som er karakteristiske for opprinnelseslandene.

Nye byggeprosjekter omfatter blant annet komplette utbygginger rettet mot en spesifikk nasjonalitet, og markedsføres i opprinnelseslandet til eventuelle kjøpere.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!