Tre år siden tidenes verste calima på Kanariøyene
Det er calima på Kanariøyene igjen. Er det noen som husker tidens verste calima for nøyaktig tre år siden?
Kanariøyene er akkurat nå inne i en ny omgang calima, det vil si sanddis som siger inn fra Sahara.
Det er den andre runden i februar og den tredje i år.
I går, 21. februar, lå døgnverdien for svevestøv i turistområdet San Agustín sør på Gran Canaria cirka 2,5 ganger over helsegrensen.
I dag ligger målingene nesten på samme nivå som i går, og målingene er omtrent på samme nivå på de fleste målestasjonene på Kanariøyene.
Grensen vi refererer til, er grenseverdien for helsefare som er fastsatt av Verdens helseorganisasjon.
Ti ganger verre i 2020
Dagens calimarunde er imidlertid som en fuglefjert i en sandstorm å regne sammenlignet med monstercalimaen som dro i gang for alvor 22. februar 2020.
Sør på Gran Canaria ble toppen nådd 23. februar 2020.
Da ble det i San Agustín målt en gjennomsnittlig døgnverdi for svevestøv som lå 35 ganger høyere enn grenseverdien for helsefare, viser målehistorikk fra Kanariøyenes miljønettverk.
Vi bruker San Agustín som eksempel fordi det er det sørligste målepunktet som for tiden er i drift i Kanariøyenes nettverk av miljømålestasjoner, og fordi det ligger midt i Kanariøyenes største turistområde, Maspalomas.
Stort bedre var det ikke andre steder på Kanariøyene den dagen, og noen steder var det enda verre.
Sandfaste turister
Monstercalimaen i 2020 førte til innstilte fly på alle Kanariøyenes lufthavner.
Tusenvis av sandfaste turister kunne ikke reise hjem etter ferien før sanddisen letnet fordi sikten var sterkt nedsatt.
De som skulle reise ned til Kanariøyene på ferie, måtte også finne seg i å vente.
61 000 tonn Sahara-sand
61 000 tonn sandstøv fra Sahara falt ned på Gran Canaria alene i løpet av calima-episoden i 2020.
Sandskyen bevegde seg helt ned til Mexico og helt opp til Norden.
Det verste var over den 25. februar på sørsiden av Gran Canaria.
Flere, tettere og lengre
Værinstituttet Aemet og kanariske myndigheter slo etterpå fast at det var den verste calimaen som noensinne er registrert.
Nyere vitenskapelig forskning antyder at calimaer har blitt kraftigere enn for et par tiår siden, at de kan være mer langvarige, og at de kan komme litt hyppigere.
Ti dager med calima i år
En titt på historikken i år, viser at døgngrenseverdien ble overseget to dager i San Agustín i januar (1. og 2. januar), og sju dager de tre første ukene i februar.
Calima én av åtte dager
Årsrapporten for luftkvaliteten i 2022 er ikke publisert ennå.
Canariajournalens studie av målingene i desember, viser at det ble registrert tre dager med svevestøv over grenseverdien i San Agustín den måneden.
I november var det to dager, oktober ni, i september 2, august 8, i juli 8 (men måleren var ute av drift i 23 dager), i juni ingen, i mai 5, i april 3, og i mars 5 dager.
I løpet av det siste året, fra 22. februar 2022 til 21. februar 2023, er det registrert 44 dager med overskridelser i San Agustín.
Cirka en av åtte dager har hatt calima med en mengde sandpartikler som er uheldige for helsen, med andre ord.
Mange av dagene har det bare vært små overskridelser.
Det totale bildet viser derfor ikke at det ofte er dårlig luft på Kanariøyene.
Alle andre måleparametere for luftkvalitet viser verdier som er svært lave stort sett hele tiden.
Det er ofte ulik spredning på sanddisen. Av og til er det relativt likt over det meste av øyene, men for det meste er det områder som blir hardere rammet enn andre.
Dette er calima
Calima er et unikt værfenomen der tørr og varm østavind blåser fra Afrika ut over Atlanterhavet og tar med seg sandstøv som er virvlet opp i høyere luftlag fra Sahara.
Ofte blir du tørr i munnen og sår i halsen og øyene under en sterk calima.
Du kan også få rar smak i munnen, og sterkere slimutvikling i nese og svelg.
Begrepet calima brukes når det er en redusert sikt til under fem kilometer sammenfallende med en relativ fuktighet på mindre enn 70 prosent, skriver det statlige værinstituttet Aemet i sin terminologimanual.
Calima fører til at temperaturen på Kanariøyene ofte, men ikke alltid, blir veldig høy.
Sandstøvet gjør at sikten kan bli nedsatt, og støvet legger seg over alt.
Ofte er det varmere og tettere sanddis jo høyere opp du kommer.
De varme luftstrømmene beveger seg i høyere luftlag når det er en calima.
Høytrykk langt nord og lavtrykk i sør
Værfenomenet kan oppstå når det subtropiske høytrykket ligger langt nord, og det er lavtrykk sør for Kanariøyene. Det hender at det kommer nedbør samtidig med calimaen, men det skjer svært sjeldent.
Nyere forskning på værfenomenet, utført av det astrofysiske instituttet på Kanariøyene, IAC, har avdekket følgende:
Calima oppstår etter at det har vært perioder med fukt og regn i et geografisk område som går østover fra Atlanterhavet til Rødehavet.
Cirka to måneder etter fuktperioden, begynner sandstøvet å blåse i retning Kanariøyene.
Insekter, bakterier, virus og forurensning
Calima består av aluminosilikater (aluminiumoksid og silika), leire, gips, kalsitt og andre mineraler.
Den bringer med seg bakterier, virus, sopp, pollen, insekter, sporer, små marine organismer og forurensende stoffer fra industriutslipp i Marokko, Algerie og Tunisia.
Eksperter skal ha talt over 150 typer bakterier i calima, og noen av disse kan være helsefarlige.
Av og til, når det er store insektplager der sanden kommer fra, følger det med insekter, slik som gresshopper.
Calimaer fører også med seg næringsstoffer som kan gi økt algevekst i havet, men også gir næring til en del andre vekster.
Grenseverdier for helsefare
PM10 er partikler med en diameter som er mindre enn 10 mikrometer, PM2,5 er mindre enn 2,5 mikrometer.
Verdens helseorganisasjon har satt en grense på 50 mikrogram i døgngjennomsnitt for PM10 og 25 mikrogram for PM2,5.
Slik beskrives helseeffektene for PM2,5 på nettsidene til World Air Quality Index Project, et anerkjent støvmålesystem.
0-50: Bra luft
0-12 mikrogram PM2,5 per kubikkmeter luft.
Luftkvaliteten er tilfredsstillende.
51-100: Moderat
12,1-13,4 mikrogram PM2,5.
Luftkvaliteten er akseptabel.
For enkelte typer luftforurensninger kan det imidlertid være moderate helseproblemer for et svært lite antall mennesker som er uvanlig følsomme for luftforurensning.
Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer som astma, bør begrense langvarig utendørs anstrengelse.
101-150: Usunt for følsomme grupper
35,5-55,4 mikrogram PM2,5.
Folk i sensitive grupper kan oppleve helsepåvirkninger.
De fleste blir sannsynligvis ikke påvirket.
Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer bør begrense langvarige utendørs anstrengelser.
151-200: Usunt
55,5-150,4 mikrogram PM2,5.
Alle kan begynne å oppleve helsepåvirkninger.
Folk i sensitive grupper kan oppleve mer alvorlige helseeffekter.
Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer bør unngå langvarige utendørs anstrengelser.
Alle andre, spesielt barn, bør begrense langvarige utendørs anstrengelser.
201-300: Svært usunt
150,5-250,4 mikrogram PM2,5.
Helsevarsler blir utstedt av myndighetene.
Hele befolkningen vil sannsynligvis bli påvirket.
Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer bør unngå all utendørs anstrengelse.
Alle andre, spesielt barn, bør begrense utendørs anstrengelser.
300+: Farlig
Over 250,5 mikrogram PM2,5.
Helsevarsler blir utstedt.
Alle kan oppleve mer alvorlige helseeffekter
Alle bør unngå all utendørs anstrengelse.
Dette bør du gjøre under sterk calima
Under en calima er det økt fare for infeksjoner i pusteapparatet.
Barn og folk med dårlig helse er mer utsatt.
Når calimaen blir riktig ille, pleier helsevesenet på Kanariøyene å anbefale at man unngår fysisk aktivitet utendørs, holder seg mest inne med dører og vinduer stengte, og drikker mye vann.
Helsepåvirkning
Sandartiklene kan gi helseplager og være farlig for folk med luftveisproblemer.
Det er særlig mennesker med astma, KOLS, lungefibrose og hjerte- og karsykdommer og de som har influensa som er utsatte.
PM1 er farligst fordi de trenger ned i det dypeste av lungene, hvor et betydelig antall passerer gjennom cellemembranen og går inn i blodet, ifølge WHO.
De kan skade de indre veggene av arteriene, trenger inn i vevet i det kardiovaskulære systemet, og kan potensielt spre seg til store organer, inkludert hjernen, hjertet, leveren og det endokrine systemet.
I verste fall kan PM1 bidra til dødelige sykdommer som hjerteinfarkt, lungekreft, demens, emfysem, ødem og annen alvorlig sykdom, som fører til for tidlig død.
PM1-nivåer overvåkes ikke av WHO, kun PM2,5 og PM10, og det er ikke fastsatt grenseverdier for PM1.
Ifølge ekspertene er calimaer som kommer om vinteren verre for helsen enn de som kommer om sommeren fordi vindene som forekommer om sommeren raskere renser luften.
Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!
