Rekordmange varmerekorder i sommer

Minst 30 nye varmerekorder er målt av værinstituttet Aemets meteorologiske stasjoner på Kanariøyene i sommer. Folk sliter og varmen tar liv.

Gradestokk Termometer sol himmel hånd

Enda en steike het dag.

Her er noen eksempler:

På en målestasjon i El Pinar på El Hierro er det målt 46,2 grader; i Maspalomas i San Bartolomé de Tirajana sør på Gran Canaria er det målt 45,2 grader; og i Agüimes sørøst på Gran Canaria, 44,2 grader.

Sommerens høyeste temperaturnotering på Kanariøyene så langt, er 45,8 grader, målt av Aemet i Tasarte på Gran Canaria 12. august.

Det er 0,2 grader under øyrekorden på 46 grader.

Seks blant de ti høyeste

Seks lokale målinger i sommer er blant de ti høyeste noteringer på Kanariøyene gjennom tidene, viser statistikk fra Aemet.

De fleste rekordene ble satt under en varmebølge tidlig i august.

Varmebølgene har kommet så tett i sommer at det har vært vanskelig å skille den ene fra den andre.

Den foreløpig siste ser ut til å vare ut uken.

Varmluften blir liggende

Kanariøyene har en ortografi som ofte får varme luftmasser til å bli liggende i flere dager, opplyser Víctor Quintero, Aemets delegat på Kanariøyene, til avisen El Dia.

Flere studier peker på en økning i intensitet og varighet på hetebølgene.

Havet blir varmere

Vanntemperaturen stiger også, slik at nedkjølingseffekten fra havet blir stadig mindre, sier Judit Carillo, forsker ved en gruppe for jord- og atmosfæreobservasjon ved universitetet i La Laguna (GOTA), til avisen.

Denne utviklingen bør være et varsel om at det haster å tilpasse byene til kommende varmebølger, sier Abel López, en geograf som jobber med katastroferisiko og motstandsdyktige byer ved universitetet i La Laguna på Tenerife til avisen.

Flere og tyngre varmebølger

En av de nyere studiene viser at det var tretten varmebølger på Kanariøyene i de 20 årene fra 1976 til 1995.

Fra 1996 til 2015 hadde det økt til 24, og det var 19 rekorder for maksimaltemperatur.

Sommeren 2022 var det også uvanlig mange varmebølger på øygruppen, og to varmebølger i juli for første gang på 47 år.

Steike hett på fastlandet

På det spanske fastlandet har det også vært uhyggelig varmt i sommer, men ikke like ekstremt som rekordsommeren 2022.

Juni var litt varmere enn normalt, juli var den sjette varmeste i historien, og august har vært ekstremt varm.

Hver dag siden 19. august har de ti høyeste temperaturene som er målt av Aemet rundt omkring i Spania ligget godt over 40 grader.

Sommerens høyeste gjennomsnittstemperatur i Spania ble registrert 23. august, tvitret Aemet den 24. august.

Gjennomsnittstemperaturen per døgn så langt i sommer har vært 24,5 grader i Spania.

I august har døgngjennomsnittet ligget på 26,2 grader.

Dødelig hete

Foto: Canariajournalen

2153 mennesker har dødd på grunn av heten i Spania fra 1. juni til 25.august, og 60 på Kanariøyene (24 i august), viser dødelighetsregisteret ved Carlos II helseinstitutt i Madrid.

Opptil 167 temperaturrelaterte dødsfall har blitt registrert per dag i Spania i august, ifølge den daglige rapporteringen.

Det høyeste daglige antallet ble registrert 25. august.

Samme dag ble det registrert 6 temperaturrelaterte dødsfall på Kanariøyene.

Tallene er foreløpige, og kan bli justert i etterkant.

Nylig ble et nytt system for registrering av dødsfall som er forårsaket av høy temperatur i Spania om sommeren tatt i bruk.

Dette skal være mer nøyaktig enn det gamle systemet.

Kan være dobbelt så mange

Antallet dødsfall kan være opptil dobbelt så mange som det gamle systemet registrerer, ifølge Dominic Royé, en av utviklerne, og sjef for datavitenskap ved klimaforskningsforeningen FIC.

Det nye systemet ufører "langt mer moderne" statistiske anslag uttaler Royé til nyhetsbyrået Efe.

Data hentes fra samme kilde ved Carlos II-instituttet, og fra Aemets beregnede gjennomsnittstemperaturer, samt kjønn, alder og bosted.

Knekkpunkt: 26,9 grader

Analysene viser at dødelighet som følge av høy temperatur stiger bratt når den gjennomsnittlige døgntemperatruen passerer 26,9 grader.

Med det nye systemet, er det beregnet at av drøyt 8800 dødsfall forårsaket av høy temperatur i Spania i fjor, skjedde 3034 i løpet av 15 dager med varmebølger.

Fra 1. til 25. august i år har det blitt registrert tretten dager med ekstreme temperaturer, ifølge Aemet.

I den samme perioden er det registrert 1335 varmerelaterte dødsfall, ifølge Spanias dødsregister.

I juli, da det var fem dager med ekstremt høy temperatur, ble det registrert 1151 slike dødsfall.

Helsemyndighetenes råd mot ekstremvarme:

Drikk mye vann, ikke vent til du kjenner deg tørst

Ikke drikk alkohol, kaffe, te og drikker med mye sukker.

Hold deg ute av solen, og opphold deg i de kjøligste områdene mellom 11 og 16.

Bruk ventilasjon eller luftavkjøling hvis det finnes.

Ta en dusj for å kjøle deg ned.

Ta på deg lette og lyse klær som beskytter mot solen.

Bruk lette, komfortable sko med god ventilasjon.

Bruk hodeplagg.

Bruk solbeskyttelse.

Spis lette og oppfriskende måltider som hjelper til med å erstatte saltet som svettes ut. Det anbefales å spise salater, frukt, grønnsaker, juice og egg.

Unngå sport og andre anstrengende aktiviteter i de varmeste timene av dagen.

Ring nødsentralen på 112 hvis du føler deg svimmel, får kramper, hodepine, kvalme eller får vanskeligheter med å puste på grunn av varmen. 

.

Fryktelige tall i fjor

Dødsfall forårsaker av høy temperatur i 2022 økte med 20 prosent i Spania fra mai til august sammenlignet med året før, viser tall fra landets nasjonale, statistiske institutt.

Heteslag og dehydrering sto for dobbelt så mange dødsfall som i 2021.

Det ble registrert 28 dager med ekstremt høy temperatur i Spania sommeren 2022.

Ikke bare heteslag

En hel del mennesker har dødd av heteslag eller dehydrering, men disse årsakene utgjør bare drøyt tre prosent av de temperaturrelaterte dødsfallene, ifølge Royé.

Det største antallet dødsfall skyldes en forverring av underliggende sykdommer, spesielt kardiovaskulære sykdommer og luftveissykdommer, understreker han.

Farlige tropenetter

I Spania har det vært flere netter i flere områder der temperaturen ikke har kommet under 30 grader i sommer.

Varme netter gjør mer for å forverre helsetilstanden og øker dødeligheten mer enn dagheten, viser en studie om effektene av varme netter på dødeligheten i Europa fra 2021.

Dødeligheten stiger når nattetemperaturen kommer over 20 grader, og uavhengig av hvor varmt det er om dagen, kommer det frem i denne studien.

18-21 grader er ideelt

18-21 grader er den ideelle temperaturen for god søvn, slås det fast i studien.

Når det blir over 24 grader, er det nesten umulig å sove.

Hvis det ikke er mulig å holde 18-21 grader i soverommet, anbefales en ikke for kald dusj før sengetid.

Dusjingen lurer kroppen til å tro at det er tid for å sove fordi temperaturen har falt.

Det er også viktig å holde det mørkt i soverommet, og å sove i lett sengetøy som puster.

Følgedødsfall

I tillegg til dødsfall som følge av den direkte forverringen av helsen, er det en økning av trafikk- og arbeidsdødsfall på grunn av hete og tilhørende søvnmangel.

Korttidsvirkningen av søvnmangel er at folk blir ukonsentrerte, sløve, irritable, og får redusert yte- og reaksjonsevne på grunn av mangel på søvn.

Dobbel risiko

Dårlig søvn på grunn av høy nattetemperatur dobler helserisikoen, uttaler Ana Teijeira, nevrofysiolog ved "Sociedad Espana del Sueno", som driver medisinsk søvnforsking, til Efe.

Langtidseffekter

Flere dager etter hverandre uten søvn gir langtidsvirkninger fordi man ikke klarer å kompensere for den manglende søvnen når temperaturen faller igjen, understreker Teijeira.

Det kan oppstå hormonforandringer, forandringer i immunsystemet, og forhøyet blodtrykk som kan lede til blant annet hjerteinfarkt og slag, viser forskeren til.

Tørke kan bli den nye normalen

Tørster etter vann. Foto: Canariajournalen

Kanariøyenes mikroklima blir påvirket av det varmere klimaet, skriver universitetet i La Lagunas nettavis, Periodismo ULL, i en artikkel publisert 24. august.

Tørke er et av problemene det vises til i artikkelen.

Dette problemet begynte å bli mer merkbart fra 1990-tallet.

15 prosent tørrere

I 2050 vil øygruppen, ifølge langtidsprognoser, være 15 prosent tørrere, uttaler David Suárez, direktør for Aemet på Kanariøyene, til universitetsavisen.

Tørken på øygruppen i år er like alvorlig som tørken i 2002 og 2005, sier han.

Lite regn

I det forrige hydrologiske året, som strakk seg fra oktober 2021 til september 2022, kom det under to tredeler av normal nedbørsmengde på Kanariøyene, forteller Suárez.

Han understreker at det er stor forskjell på den østlige provinsen Las Palmas og den vestlige provinsen Santa Cruz de Tenerife.

I den førstnevnte provinsen kom det under halvparten av normal nedbør, og i sistnevnte over sju tideler av det normale.

Det inneværende hydrologiske året er også preget av regnunderskudd, høy temperatur og tørke.

Hyppigere styrtregn

Forskjellene ligger ikke bare i hvor mye, hvor ofte og hvor det regner, men også i hvordan det regner, fastslår Abel López.

Styrtregn med enorme menger på kort tid forekommer oftere enn tidligere, viser han til.

I slike tilfeller er regnet til lite nytte, og mer til skade.

Trenger mer vann

Vannreservoar på Gran Canaria. Foto: Canariajournalen

Seks tideler av landbruksarealet på Kanariøyene er avhengig av kunstig vanning.

Derfor er grunnvannet og vannreservoarer helt avgjørende.

Temperaturøkningen betyr at avlingene trenger mer vann, men tørken gjør at det er mindre vann tilgjengelig.

Dyre dråper

En bonde som universitetsavisen siterer, sier at han betaler en vannbaron 500 euro i måneden for å få nok vann til avlingene, og klager på at private vannforvaltere tar høy pris når vannmangelen er stor.

Vannloven fra 1990 gir folk og firma som disponerer og selger vann rett til å forvalte vannet i 50 år fra loven ble innført.

Det vil si at vannbaronene vil fortsette å tjene penger på vannmangel frem til 2040.

Deretter skal det private vannregimet i teorien være over, og det blir offentlig forvaltning av alle vannressurser.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!