Murring, knurring og trolling mot båtflyktninger på hoteller

Innvandrerkritiske nettroll er i festmodus for tiden, og spyr ut falsk informasjon om båtflyktninger som koser seg på kanariske hoteller.

Båtflyktninger og politikere i Arguineguin havn på fredag. Foto: Gobierno de Canarias

Gamle, utdaterte bilder og filmer, samt bilder fra andre land, blir fremstilt som å være aktuelle bilder fra Kanariøyene.

Etter alt å dømme er hensikten å skape avsky mot flyktninger, og raseri mot myndighetene i befolkningen.

Fenomenet har tatt helt av etter at nyankomne båtflyktninger som er midlertidig nødinnlosjert, på grunn av en akutt mangel på mottakssenter, i hoteller som står tomme for turister.

Hisses opp over hotellinnlosjering

Det faktum at fellesanlegg og badebassenger er stengt, at det ikke fins hotelltjenester, og at flyktningene må holde seg på rommene, stopper ikke nettrollene fra å spre falsk informasjon om at de lever luksuslivet på statens bekostning på flotte hoteller. Bilder og filmer av påståtte flyktninger, (eller illegale migranter, som de ofte kalles), som koser seg i bassenger og på solsenger florerer på internett.

Det trolles også om at båtflyktninger sprer corona-smitte på Kanariøyene, hvilket de ikke har muligheter til å gjøre, i og med at de holdes isolert fra befolkningen fra de ankommer, og testes umiddelbart for covid-19.

Kanariske myndigheter og politi advarer sterkt mot denne spredningen av falsk informasjon på sosiale medier, som kan være straffbart.

Faktum er at en overvekt av den kanariske befolkningen generelt er positive til at båtflyktninger ivaretas på en human og anstendig måte.

Redd for at imaget kan svekkes

Andre kritiske røster som holder seg nærmere sannhet og kildekontrollerte fakta, er på sin side generelt positive til å ta godt vare på båtflyktninger.

De er imidlertid svært bekymret over at Kanariøyenes glansbilde som kvalitetsreisemål kan skades når flyktninger innkvarteres på hoteller.

Det har blant annet Asofuer, en forening for arbeidsgivere innen turisme på Fuerteventura, skrevet i en pressemelding.

Ordføreren i La Oliva og i San Bartolome de Tirajana har også gitt uttrykk for dette. Bekymring deles i tillegg av enkelte andre politikere også.

Hotellforeningene er imidlertid villige til å stille opp med losji for flyktninger, men understreker at det må være kortvarig. 

Staten har ansvaret

Det er den spanske stat som har ansvaret for håndteringen og innkvarteringen av migranter.

Den spanske regjerings delegat på Kanariøyene tok beslutningen forrige uke om å innlosjere grupper på hoteller etter at over 300 måtte bo i telt i havnen i Arguineguin på Gran Canaria.

Fredag morgen hadde antallet teltboere i havnen vokst til 408, etter at det kom tolv båter til Gran Canaria fra mandag til fredag morgen.

470 båtflyktninger ankom Kanariøyene fra mandag til fredag..

– Menneskelig tragedie

Onalia Bueno, ordføreren i Mogan kommune sørvest på Gran Canaria, hvor de fleste båtflyktningene kommer inn til havnen i Arguineguin, kaller det en menneskelig tragedie at 352 mennesker har måttet overnatte i havnen i 15 dager.

I en pressemelding torsdag krever hun et svar og en løsning fra politikere i høyere posisjoner.

– Vi snakker om krenking av menneskerettighetene, sier Bueno.

Hun uttrykker særlig medynk med sju kvinner og tre mindreårige som overnattet i havnen.

Ber staten om innlosjering på fastlandet

Etter et migrasjonsforum i Las Palmas på onsdag, sa Kanariøyenes  president, Angel Victor Torres til pressen at de vil be staten åpne for å overføre båtflyktninger til mottak med ledig plass på fastlandet.

Dette har også flyktninghjelpen i Spania (CEAR) uttrykt ønske om i en pressemelding torsdag.

Torres krever at både sentralregjeringen og EU tar tak i flyktningproblemet på Kanariøyene.

Dette kravet ble signert under forumet på onsdag av politikere og representanter for frivillige organisasjoner og relevante næringslivsforeninger.

– Vi kan ikke la hundrevis av mennesker bo i Arguineguins havn, sier Torres.

Viktigheten av at EU reaktiverer et fond for enslige, mindreårige flyktninger, blir også understreket. Disse kommer det en hel del av til Kanariøyene. I den grad at det ikke er kapasitet til å ta seg av flere.

Et slikt EU-fond var aktivt i perioden 2004-2010, under den forrige flyktningkrisen på Kanariøyene.

Ber om egen post i statsbudsjettet

En av konklusjonene fra forumet, er at staten skal bes om å legge inn et fond i statsbudsjettet for mottak og integrering av immigranter. Et slikt fond eksisterte frem til 2011.

Det er også konkludert med at radarovervåkingen av småbåter langs Kanariøyenes kyst, kalt Sive, må vedlikeholdes og forbedres. De siste dagene har flere båter kommet helt til land før de ble oppdaget.

En forbedring av arbeidsforholdene og mer ressurser til sjøredningstjenesten trekkes også frem som et viktig punkt.

En reaktivering av EUs program for å assisterer enslige mindreårige blir også nevnt, og det kreves at en permanent Frontex-misjon etableres i Vest-Afrika.

Krever midlertidige mottakssenter

En fagforening for polititjenestemenn ber regjeringens delegat og statssekretæren om midlertidige mottakssenter for utlendinger (CATE) i havner hvor det kommer inn båtflyktninger, skriver de i en pressemelding.

Fagforeningen påpeker at omstendighetene i havnene for mottak av flyktninger er langt fra anstendige.

Dette fordi flyktninger og politi må tilbringe mange timer i heten uten avkjølingsmuligheter.

Flyktninger må dessuten sove på bakken i telt etter en strabasiøs reise i flere døgn i tettpakkede, åpne småbåter.

Fagforeningen refser den spanske regjeringen og politiets generaldirektør for ikke å ha forutsett og forberedt seg på noe som skjer år etter år. I stedet blir det improvisert gang på gang.

Hevder det snart kommer en avklaring

Den spanske regjerings delegat på Kanariøyene, Anselmo Pestana, hevder i en pressemelding torsdag at inkluderings-, sosial- og migrasjonsdepartementet skal ta en avgjørelse om flyktningkrisen en av de nærmeste dagene.

Statsråd José Luis Escrivá, som avlyste et besøk på Kanariøyene denne uken, lovet å komme til øyene denne måneden, så snart han får en åpning i kalenderen.

Ingen skal bo i havnen fra lørdag

President Torres sa fredag at mekanismer er kommet på plass slik at det på lørdag ikke skalvære noen som må fortsette å overnatte i havnen i Arguineguin.

Det uttalte han til pressen etter et besøk i havnen sammen med regjeringsdelegat Pestana, ordfører Bueno, og ministeren for sosiale rettigheter, likestilling mangfold og ungdom, Noemi Santana, fredag.

Det betyr ikke at det ikke kan tas imor flere båter i havnen, understreker Torres.

Det jobbes angivelig med å flytte corona-testingen til et mer egnet sted enn havnen. 

Holder Staten og EU ansvarlig

Migrantfenomenet kan ikke starte og ende ved grensen, sa Torres.

Han viste til at Spania og EU må vise solidaritet og ta ansvar, i og med at Kanariøyene er er del av Spania, og Spania er del av EU.

135 flyktninger som har testet negativt for covid-19, ble flyttet fra havnen fredag, og ytterligere 30 skal flyttes lørdag, ifølge Anselmo Pestana.

Alle som er i havnen skal være ferdig testet på lørdag.

Anselmo viser til at arbeidet med å flytte flyktningene til bedre losjier skal intensiveres de kommende dagene, slik ar ingen skal måtte overnatte i havnen.

EU-kommisær reiser til Mauritania

Svenske Ylva Johansson, kommissær for innenrikssaker i Europakommisjonen, kunngjorde torsdag at hun reiser til Mauritania i Vest-Afrika neste uke sammen med Spanias innenriksminister Fernando Grande-Marlaska.

Der skal de undersøke mulige løsninger på det økende migrasjonspresset på Atlanterhavsruten til Kanariøyene.

Johansson sier at corona-krisen har endret reisemønsteret for migranter i EU. Land som Spania, Italia og Hellas har fått et større trykk.

For Kanariøyene sier hun at økningen har vært svimlende.

Hun viser til at deler av befolkningen i flere afrikanske land har blitt tvunget til å forlate landene, og at pandemien forvansker situasjonen for disse.

Tags