Dommer forhindret risiko for urettmessig hurtigretur av asylsøkere

Det skal være første gang en dommer på Kanariøyene avsier en slik ordre siden EU-domstolen anerkjente denne retten for etterforskningsdomstolene.

EU-domstolens avgjørelse kom i juni i fjor, som svar på en foreløpig avgjørelse av domstolene i San Bartolomé de Tirajana sør på Gran Canaria.

Ble urettmessig returnert

Bakgrunnen er at en mann fra Mali urettmessig ble returnert fra Gran Canaria via et tredjeland, Mauritania, til tross for at han hadde søkt asyl.

Spania har fått sterk kritikk for at hundrevis av maliere har blitt returnert, uten å få mulighet til å søke asyl, fra de siste månedene i 2019 til de første månedene i 2020.

Dette er dokumentert av Ombudsmannen.

Flyktet fra krig

De 31 flyktningene fra Mali som ankom Tenerife på fredag, har flyktet fra et land i krig.

Dommeren på Tenerife har intervjuet alle 31, og alle har uttrykt ønske om å søke asyl, står det i domsavsigelsen, som er tilgjengelig i en offentlig bulleteng.

Plassert i åpent mottak

Dommeren gikk imot den spanske regjerings underdelegat på Tenerife, som anmodet om å plassere flyktningene i interneringssenter, hvor de risikerte å bli utvist etter 60 dager.

De ble i stedet plassert i et åpent mottak for asylsøkere, der de kan oppholde seg til asylsøknadene er ferdig behandlet.

Det er en lang prosess: Mange venter i opptil et år på vedtak om asyl i Spania. Nå slipper de å bli returnert etter 60 dager.

Har fått rett til å tilby asyl

Statsadvokaten stilte, etter saken der mannen fra Mali ble utvist, spørsmål om kompetansen etterforskningsdommere har til å spørre tredjelandsstatsborgere om de har tenkt å søke beskyttelse.

Før den nevnte avgjørelsen fr EU-domstolen, hadde dommerne ikke rett til å stile disse spørsmålene og tilby muligheten til å søke asyl. Det var bare politiet og statsadvokaten som hadde denne retten.

Dette er den første gangen en en dommer har praktisert denne retten på Kanariøyene, ifølge domstolen i Santa Cruz de Tenerife (TSJC). I det minste første gang en slik praktisering er dokumentert.

Dette er CIE

CIE- sentrene skal i utgangspunktet brukes til forvaring av immigranter som ikke har krav på opphold, og derfor skal returneres etter utvisningsvedtak.

Immigrantene kan oppbevares i sentrene i maksimalt 60 dager før de må returneres.

På grunn av plassmangel i andre mottak, har det blitt innkvartert asylsøkere også i disse sentrene på Kanariøyene, og det har medført at mange asylsøkere har blitt urettmessig utvist og returnert etter 60 dager.

Forrige uke beordret det spanske innenriksdepartementet gjenåpning av to senter på Gran Canaria og Tenerife, som var stengt fordi de ikke kunne innfri smittevernkravene under Spanias alarmtilstand.

Det var smitteutbrudd i senteret på Gran Canaria før stengeordren kom, og alle de som bodde der måtte flyttes.

Det skal ennå ikke være gjort noe for å bygge om interneringssenteret på Gran Canaria for å kunne innfri smittevernkravene.

Over 500 båtflyktninger forrige uke

Forrige uke kom det 23 småbåter med over 500 flyktninger til Kanariøyene, de fleste til Gan Canaria. I september har det kommet cirka 500 båtpassasjerer hver uke.

Det nærmer seg nå 6000 båtflyktninger som har ankommet Kanariøyene i år.

Flaskehals i Arguineguin

42 flyktningbåter som lå i fiskebåthavnen i Arguineguin på Gran Canaria og opptok plass, ble forrige uke flyttet til industrihavnen i Arinaga.

Mogán kommune, som har havnen hvor alle flyktningbåter som kommer til Gran Canaria havner, ber om at båtene umiddelbart fjernes slik at de ikke sperrer havnen.

Dette ble vedtatt i et kommunemøte mandag, ifølge en pressemelding.

19 båter kom inn til denne havnen i forrige uke, og det hoper seg fort opp igjen, selv om det nettopp er fjernet mange.

Ordfører Onalia Bueno uttaler at flyttingen av de 42 båtene forrige uke ikke er løsningen på problemet.

Ber om flyktningtiltak

I kommunemøtet ble det også vedtatt av kommunen å nok en gang be den regionale og sentrale regjeringen, samt EU, om å komme med tiltak for ankomsten av båtflyktninger på Kanariøyene, og særlig i Arguineguins havn, hvor de hevder situasjonen er alarmerende.

Mandag var det angivelig 113 båtflyktninger i teltleiren i havnen som venter på svar fra covid-tester før de kan innlosjeres andre steder.

Kommunepolitikerne mener at de hygieniske og sanitære forholdene i havnen er utilstrekkelige.

Den spanske regjerings delegat på Kanariøyene har forsikret at en protokoll for håndtering av flyktningene er i ferd med å ferdigstilles.

Dette skjer med flyktninger som ankommer

De fleste småbåtene blir oppdaget av kystradar eller observatører, og møtt av sjøredningstjenesten før de kommer til land. Passasjerene blir fraktet til en av havnene på øygruppen.

Alle flyktninger og andre immigranter som ankommer Kanariøyene i småbåter, blir arrestert ved ankomst, etter å ha fått en helsesjekk av Røde Kors og en covid-19-test.

Barn og mødre som kommer sammen med barn blir ikke arrestert. 

Politiet kan holde de som ikke settes i smitteisolat, karatene eller legges inn på sykehus i varetekt i opptil 72 timer, mens identitet og hjemland blir fastslått, og de blir fremstilt for en dommer. 

Deretter blir de som ikke umiddelbart returneres, hvilket så langt, før pandemien, har utgjort hovedandelen, innkvartert i mottakssenter.

De som ikke kan eller vil søke asyl settes i lukkede interneringssenter (CIE) eller i andre bygninger som er rigget til dette formålet til de utvises og returneres.

I mangel på plass i andre mottak, har mange asylsøkere også til tider blitt plassert i CIE.

Det er frivillige i Røde Kors og den spanske flyktninghjelpen CEAR som hovedsakelig tar seg av de som ankommer.

På interneringssentrene og krisesenter som er stilt til rådighet, kan de nyankomne bo i inntil 60 dager. Asylsøkere kan bo i mottakene til søknadene er behandlet.

De som ikke skal returneres, får spanskkurs og annen undervisning, for å bli rustet til å integreres og klare seg i Spania.

CEAR stiller juridisk hjelp til rådighet for de som trenger det.

Spania har returavtaler med Algerie, Marokko, Mauritania og Senegal.