Kanariøyene har klatret på rangering av helsetjenester i Spania

Uttellingen i år ble 68 poeng.

Forrige gang rangeringen ble utført, i 2019, fikk Kanariøyene 56 poeng og lå helt nederst på rangeringen.

Slik var det også i 2018 og 2017.

I 2020 ble det ikke analysen gjennomført.

Fra 2009 til 2019 var Kanariøyene blant de to lavest rangerte regionene.

Fortsatt blant de dårligste

Til tross for klatreturen i år, er Kanariøyene fortsatt den fjerde lavest rangerte regionen i Spania.

De eneste regionene som ligger bak Kanariøyene på rangeringen, er Valencia, Andalusia og Murcia.

En føderasjon for foreninger til forsvar for offentlig helse i Spania (FADSP) står bak rangeringen, som startet i 2004.

34 kriterier er med i vurderingen.

Blant annet finansieringsnivå for helsetjenester i regionen, ventelister, hva innbyggerne synes om helsetjenestene, antall leger og pleiere, utgifter til medisiner, og privatiseringsnivå.

Dette er Kanariøyene best på

Faktorer hvor Kanariøyene kommer ut blant de beste, er blant annet antall pleiere i primærhelsetjenesten.

Kanariøyene er nest best i Spania med 0,9 pleiere per 1000 innbyggere.

Regionen er også blant de beste til å forsvare offentlig helse.

Størst forbedring

Forbedringen har vært stor i antallet pleiere i primærhelsetjenesten, som har steget fra 0,61 til 0,9 pleiere per 1000 innbyggere.

Kanariøyene har også forbedret seg mye siden 2019 på finansieringen. Den har steget fra 1381 euro per innbygger til 1475 (+7 prosent).

Det er imidlertid fortsatt bak gjennomsnittet i Spania, som ligger på 1624 euro.

Bare fire regioner ligger bak Kanariøyene på dette punktet.

Dette er Kanariøyene dårligst på

Kanariøyene er blant de dårligste når det gjelder ventelister.

Bare fire regioner har lengre ventetid for operasjoner, og bare en region har lengre ventelister for timeavtale hos spesialist.

Ventetiden på operasjoner var i gjennomsnitt 163 dager, og for spesialistavtale 149 dager, per juni 2020, som analysen har hentet tallene fra.

Helsedepartementet lanserte i februar en toårig plan for å kutte antallet pasienter på venteliste med 30 prosent, og kutte ventetiden til maksimalt tre måneder.

Regionen kommer også ut blant de dårligste når det gjelder antall leger i primærhelsetjenesten, som er 0,7 per 1000 innbyggere. Bare Baskerland og Madrid har færre.

Dessuten har Kanariøyene få operasjonssaler, bare 0,08 per 1000 innbyggere. Kun Castilla La Mancha har færre.

På vurderingen fra innbyggerne av hvor god helsetjenesten i regionene er, kom Kanariøyene ut som den nest dårligste med 6,16 av 10 poeng.

Innbyggerne synes imidlertid at helsetjenestene relatert til covid-19 har vært fra god til svært god.

Midt på treet

For antall sengeposter på sykehusene, ligger Kanariøyene på det nasjonale gjennomsnittet, som er 3,11 per 1000 innbyggere.

Kanariøyene har imidlertid færre sengeposter i offentlige sykehus (2,11) enn gjennomsnittet (2,33).

I spesialhelsetjenesten har Kanariøyene færre leger og pleiere enn gjennomsnittet i Spania.

Antallet leger er 1,94 per 1000 innbyggere, og gjennomsnittet ligger på 2,03.

Antallet pleiere er 3,54 per 1000 innbyggere, og gjennomsnittet ligger på 3,67.

Det offentlige kjøper mye fra det private

Innbyggere på Kanariøyene bruk minst penger av egen lomme på private helsetjenester. Beløpet ligger på 313 euro per person i gjennomsnitt. 

Kanariøyene er likevel en av de fire regionene i Spania hvor den offentlige helsetjenesten bruker mest av budsjettet på innkjøp av tjenester fra den private helsetjenesten.

På Kanariøyene blir 9,3 prosent av helsebudsjettet brukt til å kjøpe tjenester fra privat helsetjeneste. Gjennomsnittet i Spania er 7,2 prosent.

Baskerland helt på topp

Baskerland har Spanias høyeste rangering, og fikk 98 poeng.

Deretter følger Navarra med 97 og Asturias med 96. 

Rapporten konkluderer med at det er store forskjeller i helsetjenestenes kvalitet mellom regionene, selv om det har blitt litt redusert.

Det er 38 poeng som skiller den dårligste og den beste regionen.