Skogbrannen på Gran Canaria kan fortsette i minst ti dager til

Skogbrannen på Gran Canaria hadde ved 16-tiden på lørdag rast i en uke. Det kommer til å brenne i minst ti dager til, ifølge innsatslederen, Frederico Grillo. 

Illustrasjon fra Grafcan er basert på satellittbilder og informasjon fra Copernicus

Illustrasjon fra Grafcan er basert på satellittbilder og informasjon fra Copernicus, og viser brannområdets omfang. Det gule feltet inni det rlde er brannen som startet en uke tidligere i Artenara. 

Selv om brannen har vært i en stabil fase de siste dagene, kan det ta så lang tid slukke den.

Grillo, som er teknisk direktør for Gran Canarias nødetat, anslår at et vil gå fra 10 til 14 dager å slukke brannen.

Hetebølgen kan gi ny oppflamming

I et intervju med Planeta Canarias på fredag sier Grillo at hetebølgen som kom på torsdag tørket ut brennbar vegetasjon og trær som brannmannskapet har dynket med vann, og da kan det fort flamme opp igjen.

De glupske flammebeistet har jafset i deg et område drøy 92 kvadratkilometer i fjellområder på øya.

På lørdag var temperaturen oppe i 40 grader i Agüimes sørøst på Gran Canaria, Hvilket var Spanias høyeste notering av værinstituttet Aemet, og temperaturen i brannområdene var tett oppunder dette.

Søndag er det meldt omtrent like varmt vær.

Ikke under kontroll ennå

På onsdag, da det ble kunngjort at brannen er stabilisert, har det vært håp om at brannmarerittet snart er er over.

Ved 12-tiden på fredag gikk en leder i innsatsstyrken ut med de var på vei mot å få kontroll på brannen. Kanariøyenes president, Angel Victor Torres, fulgte opp senere på dagen med å si at den snart var under kontroll

Kontroll betyr at faren for nye oppflamminger er betydelig lavere.

Det vil være glør i en måned etter at brannen er under kontroll, påpeker Grillo.

Fortsetter med fullt trykk

Søndag morgen er det imidlertid fortsatt ikke kommet noen beskjed om at brannen er under kontroll

På lørdag fortsatte innsatsstyrkene like intenst som før, og de enorme ressursene som er satt inn er fortsatt på plass og vil være det på søndag, ifølge meddelelser fra myndighetene.

Brannen har fortsatt nivå 2-status, hvilket betyr at alt som kan skaffes av tilgjengelige ressurser i Spania kan settes inn i brannslukkingen.

Fortsatt røyk å se

På lørdag formiddag ble det kun observert brannrøyk langs brannens nordfront fra Valsendero (Valleseco) til Caideros (Gáldar), rapporterte en brigade av skogbrannstyrkene i en Twitter-melding.

Det var ikke tegn til røyk i Agaete-dalen, Guayedra eller Tamadaba.

Ifølge Grillo er ikke brannen slukket før det slutter helt å ryke.

I flere meldinger gjennom dagen gikk det frem at det ble jobbet hardt med å slå ned på små oppblussinger inne i brannsonen og etablere og forsterke forsvarssoner langs brannområdets 112 kilometer lange  perimeter der det lar seg gjøre.

De mange flyene og helikoptrene har fortsatt å pøse på med vann for å slå ned flammer der bakkemannskap ikke kommer til, og for å dynke inne i og rundt brannområdet.

Lørdag kveld lå det en slags dis over store deler av Gran Canaria. Nødsentralen opplyste til Canariajournalen at disen var var røyk fra brannen.

Alle evakuerte er hjemme igjen

Fredag kveld kom beskjeden om at de 200 siste av de cirka 1000 evakuerte fikk returnere.

Dette gjelder innbyggerne i  El Sao og Guayedra i Agaete kommune, og Galaz Tables i San Mateo kommune. 

Frederico Grillo uttaler til Planeta Canarias at det er trygt i områdene hvor de evakuerte bor, selv om branninnsatsen fortsetter.

Folk må holde seg borte

Myndighetene oppfordrer igjen og igjen folk til å holde seg borte fra brannområdet. Det er fare for ras og de kan også komme i veien for brannbekjemperne.

Det beste folk kan gjøre for å hjelpe, er å holde seg borte, skriver nødsentralen i en Twitter-melding.

Grillo understreker at det ikke er trygt i området, selv om det er trygt for de som var evakuerte der de bor.

Kun innbyggere og nødvendig yrkestrafikk tillates, og det blir bedt om at det begrenses til et minimum.

Rekreasjonsaktiviteter, naturturisme, festligheter og sportsarrangementer, særlig aktiviteter som innebærer store samlinger av mennesker, forbys.

Kunne ikke redde viktig naturreservat

Ifølge Grillo var det ikke mulig å redde naturreservatet Tamadaba, som har Gran Canarias største og flotteste skog med kanariske furutrær, laurbærtrær og mange endemiske og truede vekster og fugler.

Flammene sto 50 meter jøye, og de bør ikke være høyere enn to til fire meter for at d det ikke skal være for farlig for brannmannskap å gå inn, uttaler Grillo.

Det var også for farlig å gå inne med fly og helikopter på grunn av de høye flammene og den enorme røykutviklingen. De måtte bare la det brenne.

Det var som en atombombe, det var et monsteruttaler Grillo.

Det mest kritiske øyeblikket

Brannen var nær ved å sette naturreservatet Inagua i flammer også.

Vinden blåste sørover i flere timer, og brannen var på terskelen til Inagua da vinden snudde.

Da brannfronten gikk med stor fart mot Inagua, oppsto brannens mest kritiske øyeblikk.

- Det var som et mirakel at vinden snudde. Vi hadde flaks, sier Grillo til avisen Diario de Avisos.

Hvis Inagua hadde tatt fyr, ville skogen flammet opp slik den gjorde i Tamadaba, uten mulighet for inngripen.

Og det ville vært enda verre og farligere enn Tamadaba fordi brannen potensielt kunne gå videre til turistkommunene Mogan og San Bartolome de Tirajana, hvor det bor mange mennesker også i høyere strøk.

På den andre siden var det bra for Tamadaba-skogen at vinden snudde mot sør. Hadde den ikke gjort det, ville trolig hele Tamadaba blitt ødelagt i en ekstremt voldsom brann, ifølge Grillo.

Mindre skader enn fryktet

Nå viser det seg at skadene på Tamadaba er mindre enn fryktet, men likevel svært alvorlige. 36 prosent av det 7drøyt 75 kvadratkilometer store  naturreservatet er rammet av brannen,

Grillo anslår at brannen har herjet på 7,7 prosent av øyas landareal.

Til avisen Diario de Avisos forteller han at det er laget 1000 hektar med brannvegger på Gran Canaria, og at brannen i august viser at de fungerer. 

Vi må sørge for å vedlikeholde disse, sier han. Slike brannveggene er gater der det ikke fins noe brennbart. Ideen er at brannen stopper der og ikke hopper over til den andre siden.

Høy kompetanse

Frederico Grillo bær vite hva han snakker om. Han er utdannet skogingeniør og er professor i sikkerhet og risikokontroll ved universitetet i Las Palmas.

I tillegg har jan en master i skogbranner og sivilbeskyttelse, og er utdannet i dette i USA. Han har også  erfaring i brannslukking fra Australia, Argentina, Senegal og Kapp Verde. 

I løpet av de tre branninnsatsene mot skogbranner på Gran Canaria i august har han fått heltestatus blant folket og blir hyllet i mange fora. Avisen La Provincia kaller ham for "flammehviskeren".

Små materielle skader

Brannen har gjort store skader på naturen, men ingen menneskeliv har gått tapt og det har ikke vært personskader.

Man skulle tro at de materielle skadene er store, særlig siden det meste av arealet som er rammet er privateid, men det er ikke tilfellet, sier Grillo.

Innsatsstyrkene prioriterer menneskeliv, andre prioritet er materielle verdier, og tredje prioritet er nå redde naturen.

De klarte å redde alle boligene og det meste av bygningene, og de materielle skadene er små, ifølge Grillo.

En håndfull bygninger skal ha blitt skadet, og et par av disse var forlatte, ubrukte uthus. Strøm- og telefonnettene har imidlertid fått en hel del skader.

Tusenvis av husdyr og kjæledyr er reddet, og disse klassifiseres som ressurser med prioritet to.

La brannmannskapet redde dyrene

Grillo understreker at det er viktig at eierne ikke selv prøver å redde husdyrene sine når en livsfare truer, men overlater det til innsatsstyrkene.

Han viser til at en kvinne som omkom i en skogbrann i 2017, døde da hun forsøkte å redde sauene sine, et dyr som blir paralyser når de ser røyk.

Bratt landskap ga rask spredning

Brannen oppsto i Valleseco nord på øya og spredde seg svært raskt. Grillo forklarer at det kommer av at det hadde vært tørke i lang tid, og at det var et bratt landskap med mye brennbart.

Det var umulig for brannmannskapet å klatre i terrenget for å komme til med brannslukking. 

Vinden bidro til at brannen i løpet av noen få minutter hadde spredd seg langt innen de første brannfolkene kom frem.

Foretrekker helikopter foran sjøfly

Det er et voksende krav i befolkningen at Kanariøyene må få en base med sjøfly som er spesialbygd for brannslukking. Disse kan ta 5000 liter vann, mer enn helikoptrene klarer å løfte.

Grillo syns imidlertid at flere små helikopter er en bedre ide.

Han argumenterer med at sjøflyene bruker mer tid på hver vending med vann fordi de må hente vannet i havet.

Det må også være et sted uten dønninger eller bølger, og da blir bruken begrenset når det er mye bølger.

Sjøflyene er også mindre manøvrerbare enn helikoptrene, og kan for eksempel ikke gå inn i raviner som det er svært mye av på Kanariøyene.

De mindre helikoptrene kan vente vann i små reservoarer i nærheten av brannen og gjøre mange vendinger.

Kamov-helikopter, som også er i bruk på Kanariøyene, tar mye mer vann enn de små, men er også veldig dyre og kan ikke hente vann i de minste reservoarene.

Grillo ser det som mer fornuftig å kjøpe tre-fire helikopter til enn et sjøfly.

Ønsker rydding i strategiske områder

Forebygging av brann er et tema som opptar Grillo. Han syns det bør ryddes foran sommeren i skog og mark i strategiske områder.

Grillo mener imidlertid ikke at det skal ryddes over alt i skog og mark av det offentlige. Mange steder har det ingen forebyggende effekt, og det er dessuten en umulig stor oppgave, påpeker han.

Dessuten viser han til at det er en tung og svært lang administrativ prosess å få godkjenning til rydding av forsvarslinjer på titusener av privateide jordlapper.

Grillo ønsker at man skal gå tilbake til slik bygdesamfunn var før i tiden. Da gikk alle  jordeiereierne sammen om å ryddet marken foran hver sommer.

---------------------------------------------------------

Faktaavdelingen.

Brannen har ikke påvirket turistområdene langs kysten sør på Gran Canaria, som ligger lang unna brannområdet høyt oppe i fjellene.

Det har i perioder vært brannrøyk synlig derfra, og helikopter og fly som driver brannslukking har vært sett derfra.

Areal som er berørt

92,24 kvadratkilometer (9224 hektar), ifølge de siste oppdateringer fra Copernicus-programmet, som er basert på høyoppløste satellittbilder.

Det tilsvarer cirka 10 000 fotballbaner og utgjør nesten åtte prosent av Gran Canarias areal.

84 prosent ad det brannskadde arealet er beskyttede naturområder. Flere naturreservater er berørt.

Kommuner som er berørt 

I parentes står de hvor mange prosent av kommunenes areal som er rammet av brannen.

  • Agaete (28,5 prosent)
  • Artenara (60 prosent) 
  • Arucas
  • Firgas
  • Galdar (20,6 prosent)
  • Guia
  • La Aldea de San Nicolas
  • Moya (23,7 prosent)
  • San Bartolome de Tirajana
  • San Mateo
  • Tejeda (17 prosent)
  • Valleseco (40,6 prosent)1154 hektar ble i tillegg 

Artenara, Tejeda og traktene rundt fikk i tillegg 1164 hektar berørt i en annen brann som startet lørdag 10. august i

Artenara-brannen var stabilisert om kvelden13. august, og ble erklært "slukket" av nødetatene søndag 25. august.

I en tredje brann som oppsto i Cazadores øst på øya 11. august ble i tillegg 160 hektar i Telde, Ingenio og Agüimes kommune berørt. Denne ble stabilisert 13. august.

Evakueringer

Cirka 10 000 mennesker var på det meste evakuert.

Evakueringer ble gjort i flere kommuner fra tettsteder og mindre bosettinger i fjellområder, samt fra Tasarte og Tasartico, som er små, kystnære tettsteder i vest.

De evakuerte fikk flytte tilbake etter hvert som flammene var slått ned og områdene sikret.  Se aller siste kunne reise hjem  igjen 24. august, en uke etter at brannen startet.

Flere tusen dyr ble også evakuert.

Brannens opprinnelse og spredning

Brannen er den største siden 2007 på Gran Canaria, og den nest største på Gran Canaria og tredje største på Kanariøyene i dette århundret.

Den startet ved Curva Corcos i Valleseco kommune nord på øya ved 16-tiden på lørdag 17. august.

Den spredde seg raskt oppover i fjellene og over til flere andre kommuner.

På et kritisk tidspunkt var den på terskelen til naturreservatet Inagua på rask vei vei sørover.

Det var da fare for at de ville hoppe over til turistkommunene Mogan og San Bartolome de Tirajana, hvor det bor mange mennesker. Det lyktes å stoppe brannen utenfor parken da vinden snudde, temperaturen falt og luftfuktigheten steg.

Et annet kritisk element var å forsøke å stoppe brannen før den nådde naturreservatet Tamadaba, Gran Canarias juvel og største furuskog.

Det lyktes ikke, og brannen ødela over 27 kvadratkilometer (36 prosent) av parken, ifølge beregninger fra Grafcan, Kanariøyenes offentlige kartverk.. 

Flammene sto 50 meter til værs da de høye trærne tok fyr, og bakkemannskapet måtte trekke seg tilbake og kunne bare la det brenne.

Brannen var på et tidspunkt også på terskelen til Risco Caido, som ble erklært Unesco naturreservat i juli.

Brannårsak

Årsaken til brannen er foreløpig ikke kjent. Ifølge kanariske nyhetsmedier er det to hypoteser etterforskningen jobber ut ifra:

En feil på kraftlinjer har ført til gnister, eller en brannstifter har antent brannen.

Etterforskningen kan ta flere måneder, uttaler etterforskningsleder Carlos Sosa til Canarias Radio.

Brannbekjemping

Den største mobiliseringen av ressurser til brannbekjemping som er gjort på Kanariøyene noen sinne ble gjort for å slå ned dette brannmonsteret.

Brannen ble regnet som svært farlig og med potensial for store ødeleggelser. 

Bekjempingen av brannen kom raskt i gang etter at den var oppdaget. Store ressurser ble tidlig satt inn.

Den ble tidlig erklært en nivå 2-brann, hvilket innebærer at alt man kan få tak i av innsatsressurser fra Gram Canaria, de andre Kanariøyene og det spanske fastlandet ble mobilisert.

På det meste var det 21 helikopter og fly og 1000 personer på bakken i aksjon.

I tillegg kommer en rekke støtte- og hjelpefunksjoner som ble ivaretatt av en lang rekke institusjoner, organisasjoner, firma og private.

Det ble dumpet mellom fire og fem millioner liter vann i og ved brannområdet.

Brannslukkingen med fly og helikopter var svært vanskelig og farlig fordi flammene sto så høyt, det var svært høy temperatur, og røykutviklingen reduserte sikten kraftig.

En av ravinene hvor det brant kraftig var så dyp og trang at slukking fra luften eller bakken var umulig.

Bakkestyrkene kjempet i svært kupert, bratt og noen steder helt utilgjengelig landskap. Skiftende vindretninger gjorde at brannfrontene beveget seg i forskjellige retninger og forvansket innsatsen.

Noen steder var det øyeblikk med stor fare for å bli omringet av flammer, og innsatsstyrkene måtte trekk seg ut så raskt de kunne.

Skader

Ingen personer omkom eller ble alvorlig skadet i brannen.

De materielle skadene er også etter alt å dømme små, i og med at de fleste hus og andre bygninger ble reddet fra flammene. Strømnett og telefonnett fikk en hel del saker.

Skadene på naturen og til dels på landbruk er store, men omfanget er per i dag ikke kartlagt. 

Det kanariske kartverket Grafcan har beregnet følgende, basert på høyoppløste  satellittbilder fra Copernicus-programmet:

  • 27,14 kvadratkilometer (2714 hektar) Drøyt 36 prosent av Tamadaba naturreservat er skadet. 
  • 11,90 km2 ;av Monumento Natural Montañón Negro
  • 18,54 km2/47 prosent av Paisaje Protegido de Las Cumbres 
  • 14 prosent av Parque Rural Doramas.
  • 152 hektar/4 prosent av Parque Rural del Nublo.

Minst 50 fuglearter, deriblant truede arter som Gran Canarias blåfink, er berørt av brannen. I tillegg mange arter av endemiske planter og vekster, hvorav en del er utrydningstruet.

Brannen har gått hardt løs på den kanariske furua, men disse er ekstremt motstandsdyktige mot ild, og overlever ofte selv om barken er helt forkullet.

De ulike fasene for skogbranner

Direktoratet for sikkerhet og beredskap opererer med forskjellige statuser for skogbranner og forskjellige nivåer i henhold til en plan om bekjemping av skogbranner, INFOCA.

1. Branntilløp

 En brann har oppstått i naturen, nødsentralen varsles, og det lokale brannvesenet får beskjed om å rykker ut. Her stoppes de fleste brannene.

2. Skogbrann

Blir erklært hvis brannen sprer seg til et område på mer enn 1 hektar, omtrent som en fotballbane.

Ofte blir det erklært en nivå 1-brann, som betyr at øyrådet har det øverste ansvaret. Betydelige ressurser settes inn fra flere branndistrikt og eventuelt andre kanariøyer.

3. Stor skogbrann

 Blir erklært hvis brannen sprer seg til over 500 hektar (5 kvadratkilometer). Nivå 2 blir ofte erklært.

Kanariøyenes regionale regjering overtar da det øverste ansvaret. Det som behøves av ressurser kan rekvireres, også fra det spanske fastlandet såfremt det er tilgjengelig og blir godkjent.

Det er mye å ta av, blant annet 13 helikopter som er stasjonert på Kanariøyene, flere skogbrannbrigader, en militær brigade, og sjøfly som er bygd for brannslukking.

Spania har flere fly og helikopter for brannslukking enn USA, selv om landet er betydelig mindre.

Stabilisert er en status for brannen som når brannfrontene ikke lenger sprer seg aktivt utenfor etablerte forsvarslinjer, også kalt begrensningslinje. Man forsøker å ringe inn brannen og stabilisere den innenfor ringen.

Slukking pågår inne i brannsonen. Det er ofte mindre branner som flammer opp og må slås ned før de sper seg eller vokser seg store, og pågående branner som forsøkes dempet og slukkes.

Rundt linjen blir det laget branngater og marken blir vætet.

Hvis en brann flammer opp og hopper ut av brannsonen eller det blir en større, aktiv brann inn i sonen som er vanskelig å slå ned, kan "stabilisert"-statusen bli brutt.
Kontrollert er neste fase. Det blir erklært når det ikke lenger flammer opp branner i eller utenfor brannsonen.

Det er en mye mindre, men likevel tilstedeværende, risiko for oppflamming og spredning. Som regel ulmer det mang steder både over og under bakken..

Etterslukking blir utført og området blir nøye overvåket.

Det kan ta to til tre uker for store skogbranner å komme fra "stabilisert" til "Kontrollert".  
Slukket er den siste statusen som erklæres. Det kan ta  til å ta en måned å komme dit etter at en brann er stabilisert.

Storbranner på Kanariøyene dette århundret

  • Gran Canaria (2007): 18.972 hektar
  • Tenerife (2007): 16.820 hektar
  • Gran Canaria (2019), pågår: 9200 hektar
  • Tenerife (2012): 6512 hektar
  • La Palma (2016): 4864 hektar
  • La Palma (2000): 3912 hektar
  • La Palma (2009): 3464 hektar
  • Gran Canaria (2017): 2700 hektar
  • La Gomera (2012): 2676 hektar
  • La Palma (2012): 2028 hektar
  • La Palma (2005): 1890 hektar 
  • El Hierro (2006): 1466 hektar
  • Gran Canaria (2019): 1164 hektar.

(Kilde: Istac og 112 Canarias).

Tags