Satellitt med kanarisk teknologi oppdager oljesøl

Observasjonene fra Alisio-1 satellitten er gjort med det infrarøde kameraet Drago-2, som er utviklet av Kanariøyenes institutt for astrofysikk (IAC) for å oppdage og overvåke oljesøl i havet.

Den første satellitten

Satellitten er IACs første romferd.

Den har fanget opp et oljesøl knyttet til tankskipet Caroline Bezengi, som gikk på grunn nær den omanske øya Al Qibiliya i Al Hallaniyat-øygruppen i Arabiahavet.

Et bilde tatt 22. september med det infrarøde kameraet viser omfanget av utslippet, skriver IAC i en pressemelding.

Kameraet er utviklet av IACTEC-Espacio for jordobservasjon og overvåking av fenomener med miljøpåvirkning.

Satellitten er utviklet for å overvåke utslipp, branner, vulkaner, flom, ørkenspredning og avlingsutvikling.

Svært følsomt

Kameraet er spesielt følsomt for å oppdage olje, opplyser IAC.

Det virker på to bånd i det såkalte kortbølgeinfrarøde området (SWIR), en del av lyset som er usynlig for det menneskelige øyet.

Lyset gir informasjon om jord- og havoverflaten som ikke kan sees på et vanlig fotografi.

Båndet rundt 1100 nanometer er spesielt nyttig for denne typen observasjoner.

Oljesøl og olje-vann-blandinger som dannes på havoverflaten viser en karakteristisk respons i dette området av spekteret, noe som kan bidra til å skille dem fra det omkringliggende vannet, påpekes det i pressemeldingen.

Denne egenskapen gjør Drago-2 til et instrument som er spesielt følsomt for hydrokarboner.

Ved å kombinere informasjonen som er innhentet i to infrarøde bånd, kan utstyret fremheve oljesølet og vise fordelingen på havoverflaten.

Kombinerer med Sentinel-satellitten

IACTEC-Espacio teamet har også sammenlignet Alisio-1-observasjonen med bilder innhentet av Sentinel-satellitten, som hører til det europeiske Copernicus-programmet.

Denne typen sammenligning gjør det mulig å kontekstualisere dataene innhentet av IAC-oppdraget og evaluere verdien av Alisio-1 som en komplementær plattform til store internasjonale jordobservasjonsoppdrag, opplyses det videre.

Den kanariske teknologien

Drago-2 er et kompaktkamera som er konstruert for å observere jorden i kortbølget infrarødt lys.

Det er helt og holdent utviklet av IACTEC-Espacio.

I Alisio-1 gir kameraet en oppløsning på omtrent 50 meter per piksel, sammenlignet med nesten 300 meter per piksel fra forgjengeren, Drago-1.

Denne oppgraderingen gjør det mulig å få mer detaljerte studier av lokaliserte fenomener på land- og vannoverflater.

Om satellitten

Alisio-1 står for Advanced Land-Imaging Satellite for Infrared Observations.

Satellitten ble skutt opp i desember 2023 og er IACs første dedikerte jordobservasjonssatellitt.

I tillegg til Drago-2, har den en optisk kommunikasjonsmodul som bruker lasere.

Alisio-1 kan brukes til å studere spesifikke fenomener og teste bruksområdene som teknologien ble utviklet for i virkelige scenarier, viser IAC til.

Satellitten drives for tiden i samarbeid med Open Cosmos gjennom en avtale med IAC.

Selskapet er også ansvarlig for design og produksjon av satellittplattformen, administrerer Alisio-1, og gjør det mulig å utføre observasjoner planlagt av IACTEC-Space teamet.

Andre selskaper i romfartssektoren, blant annet Deimos og D-Orbit, har også deltatt i utviklingen av oppdraget.

Observasjoner gjør det nå mulig å validere et av disse bruksområdene i en reell marin forurensningshendelse:

Deteksjon og overvåking av oljesøl fra små satellitter.

Forliset

Caroline Bezengi gikk på grunn på et område nær Al Qibliyah-øya, en del av Omans Al Hallaniyat-øygruppe.

Det omanske departementet for transport, kommunikasjon og informasjonsteknologi rapporterte om bergings- og oppsamlingsoperasjonene, som ble utført i samarbeid med nasjonale myndigheter og internasjonale spesialister.

Vær- og sjøforholdene var ugunstige for dette arbeidet.

Hendelsen inntraff i juni. Ulike rapporter har indikert at fartøyet ble skadet før det gikk på grunn, men den spesifikke årsaken til hendelsen er ikke endelig fastslått.

Siden den gang har myndigheter og innsatsteam lagt vekt på å redusere miljøkonsekvensene av utslippet.

400 kvadratkilometer

Hendelsen har blitt overvåket ved hjelp av ulike systemer for satellittobservasjon.

I august anslo omanske myndigheter at den synlige overflateforurensningen strakte seg over omtrent 400 kvadratkilometer, men omfanget og fordelingen av et oljesøl kan endre seg betydelig på grunn av strømmer, vind og bølger.

Bruksområder for Kanariøyene

Utover denne spesifikke saken viser observasjonen viktigheten for Kanariøyene av å ha egne teknologier som er i stand til å oppdage lignende fenomener i andre regioner, inkludert farvannene nær Kanariøyene, understreker IAC.

Oljesøl kan påvirke store havområder og utvikle seg raskt avhengig av miljøforhold.

Et instrument som er i stand til å observere dem fra verdensrommet, kan gi utfyllende informasjon om omfanget og utviklingen, og bidra til å overvåke denne typen nødsituasjoner.

Varierte oppdrag

Siden oppskytningen har Alisio-1 hatt ulike bruksområder for denne teknologien.

I august publiserte for eksempel IAC bilder innhentet av Drago-2 av brannene i Ávila og Madrid, der instrumentet gjorde det mulig å identifisere både brente områder og aktive hotspots.

Den nye observasjonen utvider denne erfaringen til et annet område og bekrefter en annen anvendelse, nemlig overvåking av drivstoffsøl i havet.

Denne funksjonen var allerede blant de tiltenkte bruksområdene for Drago-2 og Alisio-1 fra oppdragets tidligste stadier.

Strategisk satsing

IAC har en strategi for å konsolidere egne kapasiteter innen rominstrumentering og jordobservasjon på Kanariøyene.

Programmet IACTEC-Space, spesialiserer seg på utforming og utvikling av nyttelast for små satellitter.

Drago-kameraene utgjør en av de viktigste teknologiske linjene. De er utviklet for å kombinere redusert størrelse, vekt og strømforbruk med kortbølgede infrarøde observasjonsmuligheter.

Dette er en del av Celeste-prosjektets romlaboratorium, der IAC jobber med nye generasjoner av instrumenter og fremtidige, mer komplekse oppdrag.

Erfaringene som er oppnådd med Alisio-1 er også spesielt relevante for initiativer som den fremtidige Kanariøyene-konstellasjonen, støttet av Tenerifes øyråd og IAC for å utvikle uavhengige og gjentakende muligheter for jordobservasjon ved bruk av små satellitter.

Alisio-1-oppdraget har også mottatt finansiering fra departementet for vitenskap, innovasjon og universiteter gjennom midler fra EUs Next Generation-modell via den spanske regjeringens plan for gjenoppretting, transformasjon og motstandskraft.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!