Bunntråling i Senegal gir økt flyktningstrøm til Kanariøyene

Environmental Justice Foundation (EIF) har analysert forbindelsene i den ferske rapporten «Den dødelige turen til Europa. Hvordan illegal fisking og overfisking i Senegal driver migrasjon».

- De kommer hit for å stjele fisken

Karim Sall, president i fiskerikomiteen for det østlige sentrale Atlanterhavet (CECAF), er blant de som er intervjuet i arbeidet med rapporten. Han er opprørt:

«Jeg blir så sint når disse nasjonene klager over innvandring, for de er de virkelige piratene, og det de gjør er verre enn hemmelig innvandring. Vi risikerer livet vårt for å dra, men de kommer hit for å stjele fisken vår.»

Vanskelig å overleve

Småskalafiskere i Senegal sliter med å overleve. Fattigdommen, arbeidsledigheten og sosialt stress øker, og helsen og velstanden i lokalsamfunn forverres, rapporteres det.

I desperasjonen, velger stadig flere å emigrere.

Livsfarlig reise

Reisen over Atlanterhavet fra Afrika til Kanariøyene er ansett som verdens farligste flyktningrute til havs.

Nesten 10 000 migranter omkom eller forsvant på havet i 2024, ifølge en rapport fra hjelpeorganisasjonen Caminando Fronteras.

46 843 migranter overleve reisen, viser en annen rapport fra Spanias innenriksdepartement, 17 prosent flere enn i 2023, da det kom mer enn dobbelt så mange som i 2022.

Fra 1. januar til 15. april i år har det kommet 10 882.

Ingen andre utveier

Mange senegalesere ser ikke noen annen utvei enn å trosse farene og legge ut på den farefulle reisen for å skape en utholdelig tilværelse, går det frem av rapporten.

Det meste av flyktningstrømmen går i langkanoer til Kanariøyene.

Flere asylsøkere

I 2023 søkte 2175 senegalesere asyl i Spania, ifølge en rapport fra flyktninghjelpen i landet (CEAR).

Åtte av ti fikk søknaden innvilget.

Året etter, i 2024, hadde antallet asylsøkere fra Senegal steget til 7708, og var den femte største asylsøkergruppen etter immigranter fra Venezuela, Colombia, Mali og Peru.

Mange søker også asyl i andre land.

Livsgrunnlaget forsvinner

I senegalesiske kystsamfunn lever de fleste familiene av fiske fra småbåter.

Nå er fabrikktrålere, svært mange av dem kontrollert av spanske og kinesiske selskaper, i ferd med å tømme havet for fisk.

Bestanden av de viktigste fiskeslagene ble mer enn halvert fra 2010 til 2019, og var bare 10 prosent av det den var på de meste, ifølge offisielle tall fra landets myndigheter.

Skraper havbunnen ren

Bunntrålene ødelegger også det marine livet fordi de soper med seg all fisk og ødelegger korallrev og sjøgress.

Dermed ødelegges biotopen som kunne danner grunnlag for gjenoppretting av fiskebestanden.

Veldokumentert

Rapporten dokumenterer hvordan overfiske, uregulert fiske og ulovlig fiske har redusert fiskebestanden betydelig det siste tiårene, og hvordan dette er drivende for irregulær migrasjon til Europa.

 Intervjuer er gjennomført på Kanariøyene og i Senegal i juni og juli 2024 om miljømessig og sosioøkonomisk påvirkning av Senegals bunntrålingsindustri, opplyses det.

Nøkkelnæring

Fiske er en hjørnestein i Senegals økonomi, og en av hovedkildene for matsuverenitet.

75 prosent av det animalske matinntaket i landet er fisk, og fiskeprodukter gir befolkningen 7,9 prosent av innbyggernes proteininntak.

Hver innbyggeres fiskeinntak har imidlertid falt fra 29 kilo per år til 17,8 kilo på grunn av manglende tilgang.

Fiskesektoren sysselsetter anslagsvis 3 prosent av Senegals arbeidsstyrke, står det i rapporten.

I 2019 jobbet 169 000 mennesker i Senegals fiskeindustri.

75 369 av disse var fiskere, fremgår det av rapporten.

Fisking er også en kulturell aktivitet i kystsamfunn.

Fisker mer enn før

Fisket i Senegal har økt de siste tiårene.

I 2010 ble det fisket 418 886 tonn, og i 2019 hadde det økt til 533 479 tonn.

Fiskeindustrien er sterkt truet av overfiske av den industrielle fiskebåtflåten, som har ligget på cirka fem prosent årlig gjennom lang tid, og ulovlig fiske, understrekes det.

Dermed er landets økonomi, og velferden til samfunn som er tungt avhengig av fiske for å skaffe mat og inntekter, sterkt truet.

Utlendinger dominerer

Utlendinger er tungt inne i den industrielle fiskeflåten som er involvert i skadelig praksis, påpekes det.

Det meste av fisken som fanges blir eksportert til markeder i utlandet, hovedsakelig i Europa og i økende grad Kina.

Lokalbefolkningen har begrenset tilgang på fisk, og landets matsuverenitet er truet.

Krise gir migrasjon

Etter hvert som fiskekrisen har blitt dypere, har den irregulære migrasjonen økt fra kystsamfunn som er så avhengig av fisken.

Levekårene blir neppe bedre i disse samfunnene i årene som kommer.

Ni av ti båter er bunntrålere

Økende mengder bevis tyder på at slitasjen på havbunnen, kombinert med høye nivåer av bifangst, har betydelige negative konsekvenser for viktige marine økosystemer og biologisk mangfold, slår rapporten fast.

Over 90 prosent av Senegals fiskebåtflåte er bunntrålere som lager slike skader.

Trålere fisker også ulovlig i områder hvor håndverkfiskerne opererer, og tømmer disse for fisk, forteller senegalesiske håndvekfiskere som er intervjuet til rapporten.

Det vitnes også om voldelige konflikter med mannskap på trålere som trenger seg inn i småfiskernes områder.

«Man pleide å reise sju kilometer for å finne fisk. Nå må vi reise 30, 40 og 50 kilometer. I tillegg har fisken man til slutt fanger veldig lav vekt», sier Moussa Diop, en migrant og tidligere fisker som er intervjuet til rapporten.

45,3 prosent av fiskebåter med lisens er kontrollert av utlendinger, hovedsakelig spanske og kinesiske selskaper, anslår EIF i rapporten.

Analysen viser også at 41,3 prosent av fiskefartøyene som er registrert i Senegal, kan være kontrollert av utlendinger gjennom sameier eller kontrollerende enheter.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!