Skoleelever forsket på hvorfor sandtemperaturen varierer på strender på Gran Canaria

NYSGJERRIGPER: 5. og 6. klasse ved Den Norske Skole Gran Canaria har forsket på hvorfor vi brenner oss mer under føttene på noen strender enn andre. Her forteller elevene med egne ord om prosjektet:

På bystranda i Arguineguín ble sandtemperaturen målt til over 47 grader. Det skilte 6,1 grader fra den laveste til den høyeste sandtemperaturen.

Av: 5. og 6. klasse, Colegio Noruego redaksjonen@canariajournalen.no

Som nysgjerrigperprosjekt har vi valgt å forske på hvorfor det er forskjellig temperatur på de ulike strendene på samme tidspunkt.

Vi startet prosjektet ved at vi hentet sand fra de to nærmeste strendene, Anfi og Patalavaca, til skolen vår. To halvfulle åttelitersdunker ble fylt opp.

Sand ble også hentet fra noen andre strender. Til slutt endte vi opp med sand fra åtte forskjellige strender:

  • Anfi del Mar
  • Patalavaca
  • Puerto Rico
  • Amadores
  • Tauro
  • Las Marañuelas, bystranda i Arguineguín
  • El Pajar
  • Maspalomas

Konklusjonen av forsøkene er at Anfi og Amadores er de to kaldeste strendene. El Pajar og bystranda er de to varmeste.

En sammenligning av de to varmeste strendene og de to kaldeste strendene viste at de varmeste strendene var de mørkeste, og de kaldeste strendene var de lyseste.

Derfor spiller fargen en rolle. Mørke farger tiltrekker mere sol enn lyse farger.

Hypotesene

Hypotesene våre var disse:

  • Har det noen betydning hvor sanden kommer fra?
  • Spiller fargen på sanden en rolle?
  • Spiller sandkornenes størrelse en rolle?
  • Har vekten på sanden noe å si?
  • Har vannet under sanden noe å gjøre med hvor varm sanden er?
  • Har størrelsen på stranden noe å si?
  • Har sandkornene ulik form på de ulike strendene og påvirker dette varmen?

Slik gikk vi frem

En nysgjerrigpervegg ble hengt opp bakerst i klasserommet. Når vi fant svaret på noe, hang vi opp en lapp ved siden av.

For å finne ut av våre hypoteser hadde vi en fagdag da vi gikk rundt på forskjellige stasjoner. En stasjon gikk ut på å studere sandkornene i mikroskop, en annen stasjonen var å veie sanden, og den tredje var å studere fargen og kjenne på sanden. 

I mikroskopet observerte vi at noen sandkorn var runde, mens andre var spisse. Noen var små, mens andre store. På vektstasjonen ble de forskjellige sandkornene veid i 20 millilitermål.

Fargestudien viste at noen sandkorn var mørke, mens andre var lyse. Sanden fra Puerto Rico var veldig mjuk å ta på, men sanden fra Tauro var nesten som å ta på saltkorn.

Taurosanden er opprinnelig fra Sahara og Marokko og er oransje, mens sanden fra bystranden i Arguineguín er helt svart. 

Intervjuer med folk på gatene, venner og familie om hva de tror er grunnen til temperaturforskjellene på sanden, viste at der er veldig like meninger om det.

To geologer og Martin, som jobber på Anfi, ble også intervjuet. Martin fortalte at sanden der er korallsand, som er mye kaldere enn vanlig sand, og at korallsanden egentlig bare er fiskebæsj.

Målestasjon på skoletaket

En målestasjon ble rigget til oppe på skoletaket der temperaturen ble målt i alle beholderne med sand.

Mens vi forsket på sandtemperaturene, fikk vi mistanke om at de forskjellige temperaturmålerne kanskje målte forskjellig temperatur. Derfor gjorde vi et forsøk hvor alle temperaturmålerne ble lagt i sola for at de skulle få helt like forhold. Da så vi at de målte inntil fem grader i forskjell.

Vi ble litt forskrekket, og trodde at vi måtte starte hele prosjektet på nytt. Til slutt bestemte vi oss for å fjerne de temperaturmålerne som målte veldig feil, og bruke alle de som målte omtrent likt.

Nå er vi på tur i klassene på skolen og holder foredrag om prosjektet. Mandag 18. mars kommer vi til å ha et forskertorg i skolegården hvor vi vil vise frem resultatene vår. Der vil gjester få se hva vi har kommet frem til.

Nysgjerrigpermetoden

Nysgjerrigpermetoden er en slags forskningsoppskrift som skal hjelpe barn med å forske selv på ting de lurer på. Elever som forsker selv kan være med i Nysgjerrigperkonkurransen, som arrangeres av Norges forskningsråd.

5. og 6. klasse ved Den Norske Skole Gran Canaria (Colegio noruego) har deltatt på konkurransen de siste to månedene. På bildet er elever  sving med forskningen.

15. mars er siste innleveringsfrist for rapporten som må sendes inn til konkurransen.

Foto: Colegio Noruego

Tags