Kun to alvorlige hendelser med migranter innlosjert på Kanariøyene

Det har kun vært to alvorlige hendelser med migranter på Kanariøyene den siste tiden, ifølge den spanske regjerings delegat, Anselmo Pestana.

En gruppe flyktninger og migranter like etter ankomsten på Tenerife i januar. Foto: Thomas Nilsson

Han avviser påstander om at det har blitt mindre trygt i visse områder av Kanariøyene på grunn av flyktninger og andre migranter som har ankommet med småbåter fra Afrika.

To migranter har blitt anklaget og arrestert for kriminelle handlinger de siste 80 dagene, sa Pestana på en pressekonferanse torsdag.

Det er altså bare to hendelser som har blitt ansett av politiet som kriminelle handlinger som er alvorlig nok til å gå til arrestasjoner, uttalte han videre.

Kriminaliteten gikk ned 18 prosent

Politisjefen på Kanariøyene, Rafael Martínez, og generalen for Guardia Civil, Juan Miguel Arribas, deltok også på pressekonferansen.

De støtter Pestanas utsagn.

Kriminaliteten på Kanariøyene ble redusert med 11,9 prosent i 2020, og med 18 prosent de siste fire månedene, ble det understreket.

Det er nettopp de siste månedene av  2020 det kom flest flyktninger og migranter til Kanariøyene.

Dette motbeviser påstander om at den økende migrasjonen har ført til større usikkerhet for befolkningen, sa Pestana.

120 mindre lovbrudd

Han opplyste at det har vært 122 lovbrudd nyankomne migranter er mistenkt for de siste 80 dagene.

60 av disse er relatert til forfalskning av dokumentasjon.

45 er relatert til angrep på hverandre og tyveri. Alle disse sakene er avklart.

For å sette antallet i perspektiv, kan det anføres at det kom over 23 000 flyktninger og migranter med småbåter i 2020.

En halv prosent av disse, det vil si 5 av 1000, er mistenkt for lovbrudd på Kanariøyene. 

Langer ut mot spredning av falsk informasjon

Pestana fordømmer spredningen av falsk informasjon og falske beskyldninger på sosiale medier med påstander om at migranter står bak økt kriminalitet, og tar et oppgjør med visse politiske krefter som har bidratt til spredningen.

Han avviser også at den spanske regjeringen har til hensikt å gjøre Kanariøyene til en slags "fengselsøyer" for migranter fordi de ikke får forlate øygruppen, slik en del politikere og hjelpeorganisasjoner har fremlagt bekymring om.

For å underbygge dette, fortalte han at av de 26 700 flyktningene og andre innvandrere som var akkumulert de siste månedene av 2020, har 16 500 reist videre fra Kanariøyene.

1000-2000 enslige, mindreårige migranter gjenstår å sende til fastlandet.

Det er cirka 2700 enslige mindreårige på øygruppen for øyeblikket, ifølge Kanariøyenes migrasjons- og integreringsminister Noemi Santana, og det er stor mangel på innkvartering for disse.

Har autorisert ny overføring

Myndighetene har nå autorisert å overføre 1000 mindreårige til mottak på fastlandet.

De fleste av disse reiser sammen med sine mødre, og har søkt asyl på humanitært grunnlag som særskilt sårbare, skriver nyhetsbyrået Efe.

Drøyt 2000 overført i 2020

Frem til 11. desember 2020, hadde 2035 mennesker blitt overført fra Kanariøyene til mottak på det spanske fastlandet innenfor det humanitære programmet.

70 prosent av disse ble overført i perioden september-november i og med at pandemiens restriksjoner gjorde det vanskelig tidligere på året.

Disse har reist til båthavnene i Cádiz og Huelva, og lufthavnene i Madrid, Sevilla, Malaga, Alicante, Barcelona og  ​​Zaragoza, kom det frem i en spørretime i parlamentet.

Spania har totalt 5185 ordinære mottaksplasser som er 64 prosent belagt, og 10 323 plasser i midlertidige nødmottak, hvorav 10 241 ligger på Kanariøyene.

Disse har et belegg på 85 prosent.

Det er i tillegg plasser i mottak som de autonome regionene stiller til rådighet.

For tiden er det 1244 slike plasser, hvorav 550 ligger på Kanariøyene og er høyt belagt.

Dette skjer med de som ankommer

De fleste småbåtene blir oppdaget av kystradar eller observatører, og møtt av sjøredningstjenesten før de kommer til land. Passasjerene blir fraktet til en av havnene på øygruppen.

Alle flyktninger og andre immigranter som ankommer Kanariøyene i småbåter, blir blir pågrepet av det nasjonale politiet ved ankomst, etter å ha fått en helsesjekk av Røde Kors. Under corona-pandemien blir det også gjort en covid-19-test.

Barn og mødre som kommer sammen med barn, blir ikke pågrepet. 

Politiet kan holde de som ikke settes i smitteisolat, karantene eller legges inn på sykehus i varetekt i opptil 72 timer, mens identitet og hjemland blir fastslått, og de blir fremstilt for en dommer. 

Etter 72 timer overtar Røde Kors ansvaret, gjennom en avtale med det spanske migrasjonsdepartementet.

De som ikke er spesielt sårbare, eller ikke har grunnlag for å søke asyl eller få opphold på humanitært grunnlag, skal i utgangspunktet deporteres. De blir plassert i interneringssenter (CIE). Der kan de holdes i opptil 60 dager.

Hvis det ikke har vært mulig å organisere retur til hjemlandene i løpet av 60 dager, må de settes fri. De som har gyldig pass, kan da bevege seg fritt.

Røde Kors plaserer de andre i midlertidige mottakssenter, og finner ut hvilke som er asylsøkere, hvilke som kan få flyktningstatus, og hvilke som er spesielt sårbare (enslige mindreårige, gravide, enslige mødre med barn og funksjonshemmede). Mange av disse blir overført til egnede mottakssentre på fastlandet.

De kan bo i mottakene i opptil ni måneder, og får spanskkurs og annen undervisning, for å bli rustet til å integreres og klare seg selv i Spania. Asylsøkere kan bo i mottakene til søknadene er behandlet.

Det er frivillige i Røde Kors og den spanske flyktninghjelpen CEAR som hovedsakelig tar seg av de som ankommer. CEAR rolle er hovedsakelig å stiller juridisk hjelp til rådighet for de som trenger det. 

Tags