Urbefolkningen på Gran Canaria lever videre i språk, stedsnavn og sport

Arven etter urbefolkningen på Gran Canaria lever videre som en del av språket, stedsnavn, boligområder og sportsaktiviteter.

Lomo de Gatos i Puerto de Mogan er en av Gran Canarias gamle bosettinger som ble brukt av urbefolkningen. Foto: Berit Skartland

Egentlig er det lite kunnskap om urbefolkningens opphav og levesett som har overlevd etter at øya ble erobret av spanjolene for over 500 år siden.

Den delen av urbefolkningen som ikke døde i kamphandlinger eller av sykdom under spanjolenes beleiring av øya, eller ble solgt som slaver, ble raskt assimilert i den spanske befolkningen som bosatte seg på øya.

10-20 prosent døde

Det er anslått at Gran Canaria, den mest befolkede øya, og andre kanariøyer mistet 10-20 prosent av sin befolkning i løpet av erobringstiden.

Det er imidlertid ikke enighet blant forskerne hvor mange mennesker som bodde på Kanariøyene inntil spanjolene kom. De høyeste anslagene er cirka 50.000, og de laveste 25.000.

Lite ble gjort for å ta vare på historien etter erobringen, snarere tvert imot. Først de senere tiårene har interessen for historien begynt å vokse seg sterk i Gran Canarias nåværende befolkning.

Går på dypet i fortiden

En som graver seg dypt inn i materien er José de León Hernandez, doktor i historie ved universitetet i Las Palmas og tekniker i øyrådets departement for historisk kulturarv.

Nesten alt av fortidsminner fra førspansk tid forsvant på Gran Canaria i det syttende og attende århundret, men vitenskapen hjelper til å gjenoppdage aspekter og etterlatenskaper fra urbefolkningen som inntil nylig har vært skjult, sier han til Europa Press.

Grunnen til at mye forsvant var fremveksten av jordbruk med dyrking av tomater i områder hvor det var gamle bosettinger i Arucas, Gáldar og Telde.

Grotter og gjetertradisjoner

Fortsatt lever gamle tradisjoner fra urbefolkningens tid videre i omtrent samme form som før på Gran Canaria, påpeker historiedoktoren.

Det fins også utgravde huler for store bosettinger eller som ble brukt til kollektive låver i Arucas. Opp til det 20. århundret bodde tusenvis av mennesker i huler. Mange av disse var boliger som urbefolkningen brukte, andre fra senere tid.

Geitegjeterne følger fortsatt i dag de gamle rutene som urbefolkningen fulgte for å finne beite og vann. Kunnskapen om terrenget har de arvet fra urbefolkningen.

Kunnskap om legende planter og værmennesker som kan varsle om det blir regn blir også brukt på Gran Canaria i dag av gjetere og mange andre beboere.

Sporter som kanarisk bryting og kanarisk stavkamp har sannsynligvis overlevd fra urbefolkningens tid, hevder Hernández.

Navn på folk har også overlevd, og enkelte ord og fraser i språket på Gran Canaria.

Slik spores genetikken

Den genetiske arven til før-spanske innbyggere blir slått fast gjennom studering av mitokondrie-DNA og Y-kromosomer. Mitokrondier er celleorganeller som forsyner cellene med energi og fins i hver celle i kroppen.

Det er på det rene at de første innbyggerne på Kanariøyene er av nordafrikansk opprinnelse, sier Javier Velasco fra øyrådets tekniske seksjon for historisk kulturarv til Europa Press.

Sporet av genetiske markører for urbefolkningen kan finnes i dagens kanariske befolkningen, ifølge Velasco.

Best bevart på La Gomera

La Gomera har de mest bevarte genene fra urbefolkningen, hovedsakelig fordi øya ikke ble erobret ved krigshandlinger slik som de andre Kanariøyene. Dermed var det færre menn som ble drept eller solgt som slaver.

På La Gomera fortsatte urbefolkningen å være i flertall i forhold til de spanske erobrerne. Derfor ble deres genetikk bedre bevart.

Forskeren Rosa Irene Fregel konkluderer i sin doktoravhandling om den genetiske evolusjonen i den kanariske befolkningen at dagens kanariere har en lignende genetisk sammensetningen som folk fra den iberiske halvøya, men med noe nordafrikansk innblanding som kommer fra urbefolkningen på Kanariøyene.