Slik kan Kanariøyene bli selvforsynt med fornybar energi

En ny, vitenskapelig  studie fungerer som veiviser for et 100 prosent fornybart kraftregime på Kanariøyene.

Vindkraft bygges ut i stort omfang på Kanariøyene for tiden. Foto: Canariajournalen

Av: Redaksjonen Redaksjonen@canariajournalen.no

Kraftproduksjon står for 85 prosent av Kanariøyenes CO2-utslipp, og det er svært høye kostnader for produksjon av elektrisk kraft.

Det er ikke lenger en holdbar situasjon.

Den nye studien om fornybar energi er utført av forskere ved universitetet i Las Palmas.

Grundig analyse

Studien analyserer Kanariøyenes nåværende energisituasjon.

Den definerer også løsninger for å redusere klimaavtrykket, samt gjøre det kanariske samfunnet om til en modell for energiovergang for resten av verden.

Sentral i studiene er Dr. Julieta Schallenberg Rodríguez.

Hun er professor ved universitetet i Las Palmas, og medlem av en ekspertkomiteen for studier av klimaendringer, og fremming av sirkulær og blå økonomi i regjeringen på Kanariøyene.

I en artikkel i avisen Canarias 7 beskriver professoren hovedpunktene i studien.

Lite utslipp fra industri

Den viser at sektorene som mest bidrar til økning av klimagasser i atmosfæren er de som er relatert til energibruk.

Disse står for 85 prosent av utslippene på Kanariøyene, mot 75 prosent i Spania.

Den høye andelen kommer av at Kanariøyene har svært CO2-forurensende kraftverk, men nesten ingen store punktutslipp fra industri, bortsett fra et par sementfabrikker.

16 prosent fornybart nå

Vindkraftutbygging de siste par årene har forandret kraftmiksen en del. 

Fornybarandelen hittil i år er oppe i over 16 prosent etter å ha ligget på under 8 prosent for et par år siden.

Likevel slipper kraftproduksjonen gjennom oljekraftverkene fortsatt ut det meste av klimagassene som slippes ut på Kanariøyene.

Svært dyr oljekraft

Et annet problem med stor avhengighet av oljebasert kraft, er at den må transporteres med skip til Kanariøyene, hvilket også gir utslipp.

Dessuten at svingninger i oljeprisen gir uforutsigbare svingninger i kostnaden for kraftproduksjon.

Fremfor alt, fra et økonomisk perspektiv, er oljekraften uhyggelig kostbar.

Kanariøyene har  tre-fire ganger så kostbar kraftproduksjon som det spanske fastlandet, ifølge den nye studien.

Et eksempel fra studien viser at det kostet 241,5 euro per megawattime å produsere strøm på La Gomera, en av de minste Kanariøyene, i oktober i fjor.

På Tenerife og Gran Canaria kostet det 147 euro per megawattime.

Høye utslipp per innbygger

CO2-utslipp på Kanariøyene er generelt sett mye lavere enn i resten av Spania.

Per innbygger slippes det imidlertid ut dobbelt så mye klimagasser på Kanariøyene som i Spania.

Det kan argumenteres med det store antallet turister, men disse utgjør i realiteten kun cirka 200 000 mennesker til enhver tid i gjennomsnitt gjennom året, selv om de utgjør så mange som 15 millioner per år, og det bor nesten 2,2 millioner innbyggere på Kanariøyene.

Det vil si at turistene bare øker innbyggertallet med i  underkant av ti prosent til enhver tid.

Derfor er ikke turismen forklaringen på de høye utslippene per innbygger, selv om det bidrar litt. Det er oljekraften som er hovedårsaken.

Svake, frittstående kraftsystemer

Kanariøyenes elektriske system består av svake nettverk, ifølge studien.

De er små, ineffektive, og isolerte. Det trengs redundans, eller duplisering av elektriske systemer for ikke å bringe forsyningen i fare.

Kun Fuerteventura og Lanzarote er sammenkoblet med kraftkabler. Derfor er det seks separate elektriske systemer på Kanariøyene.

Produksjonskostnadene er særlig høye på de små øyene, som har små kraftsystemer.

Mangelen på effektivitet, sammen med den sterke avhengigheten av olje, og svingningene i prisen, gjør elektrisitetsproduksjonen mye dyrere.

Produksjonskostnaden er tre-fire ganger ganger høyere på Kanariøyene enn på fastlandet.

Det verste er at mye av energien blir sløst bort, ifølge studien.

En milliard euro i ekstrakostnad

Kanariøyene har en årlig ekstrakostnad på 1000 millioner euro.

Merkostnaden har riktignok sunket med 20 prosent de siste årene, men det er fortsatt et veldig høyt beløp.

Av denne grunn er overgangen til en energimodell basert på fornybar energi fremtiden for Kanariøyene.

Endringen skjer allerede. De siste to årene har Kanariøyene gått fra 153 til 413 megawatt vindkraft, og har i tillegg 167 megawatt installert solcellekraft.

Fornybarenergiens bidrag til det elektriske systemet hittil i år er 16,5 prosent, men det er fortsatt ikke nok, ifølge studien.

Målet er å fullt ut utvikle det formidable fornybarpotensialet.

Med vind på land kunne den årlige etterspørselen dekkes på de fleste øyene med unntak av Tenerife og Gran Canaria. På disse  to mest befolkede øyene kan det dekke henholdsvis 25 og 75 prosent.

Fuerteventura produserer ti ganger mer kraft enn enn etterspørselen.

Vind og sol kan dekke hele behovet

Solenergi kan gi nesten den samme mengden strøm som etterspørres årlig på hver kanariøy.

Havvindkraftens potensial er flere ganger større enn etterspørselen fra hver øy, med unntak av La Palma hvis batymetri (havdybden) i stor grad hindrer bruken.

La Palma har imidlertid potensial for mange små vannkraftverk.

Potensialet for bølgekraft er også interessant, selv om teknologien fortsatt er i en førkommersiell fase.

I tillegg er det muligheter for å utnytte dyp, geotermisk energi. Dette er under utredning.

Lagringssystemer er nødvendig

På øyene med den høyeste kapasiteten for installert vind og solenergi, som Gran Canaria og Tenerife, er et målet om 40 prosent installert energi fra fornybare kilder oppnådd.

Vindparker må imidlertid stoppes i tider med lav etterspørsel på grunn av mangel på lagringssystemer.

Dermed utgjør andelen produsert energi langt mindre av totalen.

Det er derfor påkrevd å få på plass lagringssystemer i form av vannreservoarer med pumpekraftverk eller batterier.

Isolert produksjon uten sammenkobling

Sammenkoblede systemer er mer robuste og enkle å administrere.

Kraftkabler mellom Gran Canaria og Fuerteventura og Tenerife og La Gomera er planlagt.

Kraftnettene på hver øy bør også forbedres for å oppnå distribuert produksjon i samspill, påpekes det i studien.

Behovshåndtering

Energiproduksjon har alltid vært tilpasset etterspørselen. Man må snu forbruket og bruke energi når det genereres, ifølge studien .

Elektriske kjøretøy er et eksempel på dette;- lading om natten når etterspørselen er liten, og det er et overskudd av vind.

Det er viktig å erstatte det nåværende konvensjonelle strømgenerasjonssystemet med et annet som er mer tilpasningsdyktig til fornybargenerasjonen, og i tillegg har muligheten til å bli installert som et distribuert og desentralisert system.

Disse systemene må ha små grupper med høye starthastigheter.

Professor Julieta Schallenberg er overbevist om at kombinasjonen av vann, sol og vind kan dekke den årlige etterspørselen på hver av Kanariøyene, skriver Canarias 7.