Skal få slutt på avliving av dyr på Gran Canarias største dyremottak

Gran Canarias offentlige omplasseringssenter for hunder og katter, Albergue de Bañaderos i Arucas, innfører fra 1. januar 2019 en begrensning på hvor mange dyr de tar imot for å unngå avlivninger.

Tre av dyrene som er inne for omplassering på Albergue de Bañaderos nå. Foto: Albergue de Bañaderos

Inntil for cirka ett år siden ble dyremottaket drevet av et privat selskap, og da ble hele ni av ti dyr som kom inn avlivet.

Etter at øyrådet selv overtok driften, har avlivingene angivelig falt til ett av ti dyr, skriver øyrådet i en pressemelding.

Nullvisjon fra 2019 av

Øyrådet ønsker imidlertid å komme ned til null avlivninger i 2019. Det er bakgrunnen for at det settes begrensninger på antallet.

Samtidig skal kommunene på Gran Canaria ta større ansvar og ta imot flere dyr.

1764 dyr omplassert fra januar til september

I 2017 ble 913 hunder og 276 katter omplassert fra Albergue de Bañaderos.

Fra januar til ut september i år var 1401 hunder og 363 katter adoptert av de 2524 dyrene som har kommet inn til mottaket.

I tillegg er det flere dyrevernorganisasjoner i sving som omplasserer hunder og katter.

For disse fins det ikke offisielle tall, men øyrådet anslår at disse til sammen også har tatt seg av omtrent 2500 dyr.

Det vil si at cirka 5000 dyr blir forlatt hvert år.

Uansvarlig dyrehold er utbredt

Et stort problem på øya er at mange uønskede dyr bare blir dumpet av eierne langs veien eller i avsidesliggende landsbyer der eierne av dyrene ikke bor, i veikryss, på bussholdeplasser, i folks hager og ved barer.

Enkelte jegere reiser bare fra jakthunder ute i naturen som de anser ikke lenger duger til jakt.

Mishandling og vanskjøtsel av dyr er det også mye av på Gran Canaria, men dyrevernlovene er strammet til og det er flere og hardere straffer nå enn tidligere.

Kampanjer for ansvarlig dyrehold er også med på å gjøre situasjonen stadig bedre.

Kommune skal få felles forskrifter

Tirsdag 15. november skal øyrådets miljøminister Miguel Ángel Rodríguez holde et tredje møte med kommunene, dyrevernforeningene og veterinærene på Gran Canaria for å bestemme hvordan omplasseringsmodellen skal fungere fra årsskiftet av.

I møtet skal det blant fastsettes en samkjøring av forordingene for dyrehold og sanksjoner ved brudd på forordningenet i de 21 kommunene slik at det blir likt alle steder.

Det er kommunene som har ansvaret for dette, selv om det i praksis har vært øyrådet har tatt seg av det.

Latterlig lave bøter

Kommunenes nåværende forordninger er utdaterte, siden noen er over tretti år gamle.

De oppgir ikke engang hva dyremishandlingen består i, og nivået på bøtene er direkte latterlige, ble det bekreftet i de to første møtene.

Når de nye fellesforordningene er klare, skal de vedtas av hvert enkelt kommunestyre i plenum.

Bare tre kommuner har de nødvendige tjenestene.

Parallelt med dette jobber øyrådet for å få kommunene til samarbeide for å finne løsninger på det alvorlige problemet med dårlig dyrehold og etterlatelse av dyr på Gran Canaria, og begynne å utøve den makten de har overfor dyreeierne.

I dag er det bare tre av 21 kommuner, Ingenio, Agüimes og Mogán, som har egne dyremottak for omplassering og tjenester for kontroll og innsamling av hunder og katter som blir forsømt eller mishandlet av deres eiere.

De andre 18 kommunene nøyer seg med å hente dyrene og levere de til øyrådets mottak i Arucas.

Øyrådets dyremottak fikk i 2017 inn 820 hunder og 231 katter fra Las Palmas, 417 hunder og katter fra Telde, 210 dyr fra Santa Lucia de Tirajana og 149 fra Arucas.

Dette er de fire kommunene som topper listen.

De som har levert færrest dyr er Tejeda (3), Artenara (7) og Firgas (8). 

I årets ni første måneder er antallet hunder som har kommet inn redusert fra 2000 i fjor til 1688 i år, og antallet katter har økt fra 283 til 417. Fordelingen på kommunene er omtrent som i fjor.