De fleste kommunene har unnlatt å etablere dyremottak

For ett år siden inngikk øyrådet på Gran Canaria en avtale om dyrevelferd med kommunene, men svært lite har skjedd.

Gran Canarias store dyremottak i Arucas er fortsatt overbelastet. Arkivfoto

Fortsatt er det svært få som har etablert kommunale dyremottak, som er en del av avtalen.

Nedgang på 20 prosent

Øyrådets eget dyremottak i Bañaderos i Arucas kommune tok imot 20 prosent færre hunder og katter i fjor, men kapasiteten er fortsatt sprengt.

2662 hunder og katter kom inn til dyremottaket i fjor. I 2018 kom det  3352.

I 2019 kom det inn 2060 hunder til øyrådets dyremottak. 1765 av disse ble levert av kommunene.

I 2017 kom det inn 2860 hunder, og i 2018 kom det 2427. Det kom også inn 602 katter i fjor.

1704 dyr ble omplassert av offentlige mottak i 2019. 535 dyr ble avlivet, 339 døde i mottaket, og 93 ble hentet av sine eiere.

Svært sløve  kommuner

Hensikten med å etablere kommunale senter er å avlaste Bañaderos, og se til at færre hunder og katter blir etterlatt.

De fleste kommunene har heller ikke utviklet bedre dyrevernlover, slik avtalen sier at de skal gjøre, ifølge informasjon fra  øyrådet på onsdag.

Det eneste synlige resultatet er angivelig at noen av kommunene har opprettet dyrevernsråd. Noen av kommunene skal ikke ha gjort noe som helst.

Kun tre kommunale mottak

Kommunene Ingenio, Agüimes ogr Mogán har hatt dyremottak i årevis, men de 18 andre kommunene er fortsatt uten.

Det ble enighet om tolv hastetiltak i avtalen da den ble inngått, men knapt noen er gjennomført.

Ulovlige hundekamper

I tillegg til at flere tusen hunder og katter etterlates hvert år, er det fortsatt et problem at det arrangeres ulovlige hundekamper der dyrene sloss til døden.

Dyrevelferd er kommunenes ansvar. Las  Palmas er likevel den eneste kommunen som har begynt å utforme kommunal regulering av dyrevelferd.

Det er foreslått at de andre kommunene bruker dette utkastet som grunnlag for å utforme sine egne dyrevernreguleringer.

Tags