Lavere lønnskostnader og turismeboom løfter produktivitet på Kanariøyene

Kort sagt: Lønnskostnadenes vekt i forhold til brutto nasjonalprodukt (BNP) har gått ned, selskapenes lønnsutgifter er betydelig redusert, og deres fortjeneste har gått opp.

Nærmer seg 43 milliarder euro

I 2016 var BNP høyere enn den var i 2008, før den økonomiske krisen for alvor slo ut på Kanariøyene, ifølge tall fra det nasjonale, statistiske instituttet INE.

Nærmere bestemt var Kanariøyenes BNP i 2016 på 42.606,7 millioner euro, og i 2008 på 42.582,3 millioner euro.

Antallet mennesker som var ute i arbeid på Kanariøyene i 2008 var 774.379, og i 2016 hadde det falt til 726.881, 47.498 færre, viser tall fra arbeids- og sosialdepartementet.

Lavere kjøpekraft enn i 2008

Gjennomsnittslønnen på Kanariøyene steg fra 18.308 euro i året i 2008 til 19.082 euro i 2016, det femte laveste lønnsnivået av regionene i Spania. Det er en økning på 4,2 prosent fra 2008, men i den samme perioden var inflasjonen på 7,9 prosent.

Resultatet er at folk i realiteten har fått kjøpekraften redusert, skriver avisen La Provincia, som belyser problemstillingen i en artikkel.

Fagforeningene peker på at ansatte må jobbe mer og har dårligere arbeidsvilkår. Arbeidsgiverne viser til at den økonomiske krisen tvang dem til å "justere effektiviteten".

Fattige til tross for jobb

La Provincia har søkt svar fra mer nøytrale parter, og har tatt saken opp med økonomieksperter, deriblant økonomen Fernando Redondo, tidligere president i Kanariøyenes økonomi- og sosialråd.

Redondo sier i artikkelen at det er åpenlyst at det har vært besparelser i lønnskostnader, delvis på grunn av teknologiske forbedringer men mest på grunn av lønnskutt.

Han viser til at selv folk som har jobb i dag kan være fattige, noe som ikke har skjedd tidligere.

BNP er inntekt, og det som skjer er at den samme inntekten har blitt generert med færre ansatte, sier José Carlos Díez, professor og forsker ved Universitetet i Alcalá til La Provincia.

Veksten i BNP kommer først og fremst av at selskapenes overskudd og skatter har en større vekt, påpeker han.

Dårligere ansettelsesvilkår

Hotellenes utkontraktering av arbeidsoppgaver og andre tiltak har bidratt til ansettelser av lav kvalitet, hevder Rodondo.

De som har jobb nå, jobber mye hardere, lengre dager og generelt under dårligere vilkår enn i 2008, viser han til.

Statistikker fra hotellsektoren på Kanariøyene fra det statistiske instituttet Istac viser at det var 49.303 ansatte og 49.4 millioner overnattinger i 2008. I 2016 var det 65.176 ansatte og 69.7 millioner overnattinger.

Flere overnattinger per hotellansatt

Det vil si at antallet overnattinger steg med 41 prosent, og antallet ansatte med 32 prosent.

For hver hotellansatt var det 1.001 overnattinger i 2008 og 1.069 i 2016, 6,8 prosent flere.

Overskuddet økte kraftig 

Kapitalinntektene har økt, hevder Rodondo, og får støtte i tallene for årets første kvartal for Spania fra INE.

Spanske selskaps overskudd og inntekter fra eiendom økte med 6.000 millioner euro i første kvartal i år sammenlignet med første kvartal i fjor, hvilket er en økning på 5,3 prosent.

BNP økte med 4,1 prosent, og lønnsutgiftene økte med 3,1 prosent.

Spania har samme produktivitet som før den økonomiske krisen med 2,3 millioner færre ansatte. Lønnsutgiftene er kuttet med 30.000 millioner euro.