Slik påvirker klimaendringene Kanariøyene

En gruppe på tolv forskere på forskjellige  relevante fagområder presenterte denne uken vitenskapelige bevis på hvordan klimaendringene påvirker Kanariøyene.

Kanariøyene er sårbare for klimaendringer. Foto: Nasa / Canariajournalen

Av: Redaksjonen Redaksjonen@canariajournalen.no

Kanariøyene kan bli et referanselaboratorium i Atlanterhavet for kampen mot klimaendringene, tror forskerne.

Årsaken er at Kanariøyene er plassert i Atamterhavet og har en kyst og et biologisk mangfold i havet og på land som er sårbart og vil bli mye påvirket av klimaendringene.

Dessuten er det her høy vitenskapelig kompetanse på relevante områder ved universitetet.

Forskerne studerer hvordan global oppvarming slår ut på områder som marine miljøer, turismen, helse, veterinærmedisinsk område, geologi og meteorologi.

En av de vitenskapelige konklusjonene de legger frem er at Kanariøyene kommer til å miste mange kystlområder på grunn av stigende havnivå

Havet steg med 20 centineter på Kanariøyene fra 1900 til 2000, hvilket er en stigning på to millimeter per år, ifølge direktøren for instituttet for oseanografi og klimaendringer, Alonso Hernández,

Han advarer om at nivåstigningen har aksellerert siden 2000 til 3,4 millimeter per år, og at det er ventet at det vil fortsettet å aksellerere til 8 millimeter per år i dette århundret på grunn av issmelting i Arktis og på Grønland.

Dette fenomenet og en stignde havtemperatur kan påvirke klimakomforten som tiltrekker turister til Kanariøyene, advarer forskerne.

Blant annet fordi fremveksten av giftige alger øker i tillegg til at kystområder blir borte. 

Det største miljømessige problemet for menneskeheten er en feilslått økonomisk politikk som er basert på fossile brensler, hevder. universitetes direktør for turisme og bærekraftig økonomisk utvikling, Carmelo Léon,

Hernandez mener det er nødvendig med mer forskningsressurser ved universitetet , blant annet et oseanografisk fartøy og flere forskere, for å realisere tanken om Kanariøyene som et klimalaboratorium for deler av planeten.

Pino Palacios fra univrsitetets forskningssenter for miljøstudier og naturressurser, sier at effekten av global oppvarming på landbruket vil at det skal dyrkes alternativer til regnvannsmatede vekster på Kanariøyene.

Disse er ikk lenger lønnsomme, hevder han. Et av aternativene kan være den kanariske buskveksten Tagajaste og lignende vekster.
 
 Klimagassutslippenevil på lang sikt gjøre landbruksproduksjonen dyrere, hevder han.

For at husdyr skal slippe ut mindre klimagasser, foreslår Palacios og forksningspartneren Vanessa Mendoza å bruke mer effektivt for ut ifra et metabolisk og produktivt synspunkt der flere kilo kjøtt og melk kan produseres med mindre forinntak.

Temperaturen på Kanariøyene vil stige med mellom en og fire grader i dette århundret, ifølge David Suárez fra  statens meteorologiske tjeneste, Aemet.

Det vil bli flere tørkeperioder, flere tropiske netter, og kystområder og elver vil bli ofter oversvømt og erodert, hevder han.

En positiv faktor blant all problemstilling er at sandstøv fra Sahara (calima) ikke vil komme i større omfang til Kanariøyene på grunn av klimaendringene, ifølge Inmaculada Menéndez fra gruppen for anvendt geoloigi og global klimaendring ved universitetet,

Hun advarer imidlertid om at sedimenter av dette sandstøvet som allerede fins på Kanariøyene vil  påvirke luftkvaliteten, og gjøre disse områdene til de mest udyrkbare i Spania.

Naturen viser tydelige sykdomstegn som følge av den globale oppvarmingen, Ifølge Antonio Fernández, veterinær og direktør for universitetes institutt for dyrehelse og matsikkerhet. Når diagnosne er klar, er det tid for  tilpasning og skadebekjemping, sier han.

Geologiske prosesser er i ferd med å aksellerere og nye materialer kommer til som forgifter vilkårene for meneskeheten, hevder Menendez.

Fernández viser til at giftige mikroalger får stadig bedre vekstvilkår på Kanariøyene. Dette påvirker fisk direkte, og i neste trinn i næringskjeden mennesker som spiser fisken.

Kontroller for matsikkerhet er etablert på øygruppen i lys av dette. Blant annet er ciguatera som er påvist i analyser økt fra 200 til 1200 tilfeller de siste fire årene.

Ekspertgruppen understreker også behovet for å raskt forandre energimodellen på Kanariøyene fordi fremetiden avhenger av hva vi får til de neste 10-15 årene.