488 skandinaver immigrerte til Kanariøyene i 2017

I 2017 var det 488 skandinaver som immigrerte til Kanariøyene, og 179 som emigrerte fra Kanariøyene.

De fleste nordmenn som flytter til Kaariøyene bosetter seg i Arguineguín (bildet) og andre tettsteder i Mogán kommune sørvest på Gran Canaria. Foto: Knut Sørlie

133 nordmenn immigrerte til Kanariøyene i 2017, ifølge tall som er presentert i dag, fredag av det kanariske statistikkbyrået Istac.

Av disse immigrerte 64 til Gran Canaria, 39 til Tenerife, 15 til Fuerteventura, 12 til Lanzarote, 2 til La Gomera, 1 til La Palma og ingen til El Hierro.

256 svensker immigrerte til Kanariøyene, hvorav 107 til Gran Canaria, 119 til Tenerife, 9 til Fuerteventura, 9 til Lanzarote, 4 til La Gomera, 3 til La Palma og 5 til El Hierro.

99 dansker immigrerte til Kanariøyene, hvorav 26 til Gran Canaria, 33 til Tenerife, 8 til Fuerteventura, 27 til Lanzarote, 2 til La Gomera, 2 til La Palma og 1 til El Hierro.

Færre norske immigranter

For nordmennenes del er dette det laveste immigrasjonstallet siden 1999 og en nedgang på 68 fra 2016.

Toppåret var i 2010, da 507 nordmenn immigrerte til Kanariøyene, pussig nok midt i ett av de verste kriseårene.

For svenskenes del gikk immigrasjonstallet opp med 8 fra 2016 til det høyeste siden 2007, året før den økonomiske krisen gjorde seg gjeldende på Kanariøyene.

Den historiske toppen for svenskene er 316 immigranter i 2006.

Danskene økte med én immigrant fra 2016 hadde sin topp med 146 i 2006. 2017-tallet er det femte høyeste i historien.

79 nordmenn, 58 svensker og 42 dansker emigrerte fra Kanariøyene i 2017, 179 skandinaver i alt. Migrasjonsbalansen gikk med 309 personer i pluss.

Drøyt 6000 skandinaver er registrert som fastboende på Kanariøyene.

Over 25.000 migranter i pluss

Kanariøyene hadde det største migrasjonsoverskuddet siden 2007 i fjor.

Migrasjonsbalansen gikk 25.177 personer i pluss på Kanariøyene i 2017, hvilket er den største positive balansen siden 2007. Alle Kanariøyene gikk i pluss.

Migrasjonsbalansen fra utlandet var pluss 23.899.

Av disse var, utenom de som flyttet på seg internt mellom ulike kanariøyer, 9285 EU-statsborgere fra andre EU-land enn Spania, og 12.313 statsborgere i land utenfor EU.

Slik var migrasjonsbalansen øy for øy

  • Tenerife: +14.361
  • Gran Canaria: +4097
  • Fuerteventura: +2941
  • Lanzarote: +2186
  • La Palma: +985
  • La Gomera: +451
  • El Hierro: +156

Arona gikk mest i pluss

På kommunenivå hadde Arona på Tenerife den største positive balansen med 2676 flere innvandrere enn utvandrere. Deretter følger Las Palmas med 2296 og Santa Cruz de Tenerife med 2014.

San Bartolome de Tirajana sør på Gran Canaria hadde det mest negative resultatet av de 88 kommunene på Kanariøyene med 1407 flere utvandrere enn innvandrere.

Migrasjonsbalansen på Gran Canaria

På Gran Canaria var 3959 EU-statsborgere fra andre EU-land enn Spania og 2916 statsborgere i land utenfor EU.

La Aldea de San Nicolas det nest mest negative migrasjonsresultatet på Gran Canaria etter San Bartolomé de Tirajana med minus 399.

Utenom La Aldea de San Nicolas og San Bartolomé de Tirajana var det kun Valsequillo som gikk i minus, og bare med minus 1.

Av plusskommunene på Gran Canaria kom Santa Lucia de Tirajana nest best ut med pluss 1124. Deretter følger Mogán med pluss 380 og Telde med pluss 372.

Agüimes gikk 155 i pluss, Arucas 128, Ingenio 97, Gáldar 71, Téror 59, Santa Maria de Guía 50, Agaete 36, Vega de San Matéo 29, Santa Brígida 20, Moya 15, Firgas 8, Tejeda 6, og Artenara og Valleseco gikk 5 i pluss.

Tags