Internasjonale organisasjoner skal hjelpe til med flyktninger på Kanariøyene

Den spanske avdelingen av FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, og den internasjonale migrasjonsorganisasjonen IOM skal stasjonere folk på Kanariøyene.

Flyktningbåt i Los Cristianos på Tenerife i oktober. Foto: Cruz Roja Tenerife

Sophie Muller, representant for UNHCR, og María Jesús Guerra, representant for IOM, innledet i dag et tre dager langt besøk på Kanariøyene med et møte med Kanariøyenes president, Ángel Víctor Torres.

UNHCR og IOM skal stasjonere folk på Kanariøyene i januar, skriver øyrådet i en pressemelding. Disse skal hjelpe til med håndteringen av flyktninger og migranter som ankommer i småbåter fra Afrika.

Over 17 000 i år

Kanariøyene har nå et voldsomt trykk av båtflyktninger og migranter som ankommer på illegalt vis i slike båter. 

Hittil i år har det kommet over 17 400 mennesker i nærmere 600 båter, det nest største antallet noen sinne etter 2006. Cirka halvparten av disse har kommet i oktober og november.

I mange av båtene har det vært barn og mindreårige, i noen tilfeller også spedbarn og høygravide kvinner. 

Cirka 600 mennesker har mistet livet hittil i år på overfarten, ifølge UNHCR.

Det er størst trykk på Gran Canaria, med Tenerife som nummer to. Mottaksapparatet er fullstendig overbelastet, særlig på Gran Canaria.

Det mangler kapasitet i førstemottaket, det mangler innlosjeringsplasser, og det mangler personell.

6000 på hotell

Som en midlertidig løsning innkvarteres flyktninger og migranter på hoteller som står tomme på grunn av corona-pandemien, i tillegg til haller og andre bygninger. Cirka 6000 mennesker er for tiden innlosjert på disse hotellene, ifølge opplysninger fra myndighetene. På Gran Canaria er 18 hoteller tatt i bruk til dette formålet.

Kanariøyene har for øvrig cirka 130 000 sengeplasser tilgjengelig i hoteller og andre overnattingssteder. Turister og andre overnattingsgjester innlosjeres ikke på de samme hotellene som flyktninger og migranter.

Alle nyankomne blir covid-testet umiddelbart. De som tester positivt på Gran Canaria, hvilket hittil har vært svært få, plasseres i et isolat i Arinaga, med mindre de er så syke at de må legges inn på sykehus.

Fem militæranlegg er på gang

Fem militære bygninger er stilt til disposisjon på Kanariøyene for innlosjering av flytninger, sa Spanias innenriksminister, Fernando Grand-Malaska, i et fjernsynsintervju på Antena 3 i dag. Det tar imidlertid tid å sette disse i stand til formålet.

Ministeren uttalte også at ingen nyankomne skal oppholde seg mer enn 72 timer i teltleiren som ble satt opp i havnen i Arguineguin i august. Innen tre døgn har gått, skal de ha blitt innkvartert i mottak.

Foreløpig fungerer det imidlertid ikke slik. Mange har bodd i ukevis i teltleiren. Søndag var det rundt 2000 mennesker der, og leiren er bygd for 420 mennesker. Leiren er besluttet avviklet, men i påvente av andre lokaler må den holdes i drift.

Mer kontroll og overvåking

EU-byrået Frontex stasjonerte nylig sju personer på Kanariøyene som hjelper politiet med å kontrollere flyktninger.

Mer overvåkingsresurser settes også inn i Mauritania og Marokko, hvor de fleste båtene seiler ut fra.

Konflikt i Vest-Afrika bekymrer

En ny bekymring er det faktum at en væpnet konflikt har brutt ut mellom Vest-Saharas styre Polisario og okkupantmakten Marokko. 

Dette er et brudd på en våpenhvile som har vart siden 1991, og kan føre til at flere flykter til Kanariøyene hvis konflikten eskalerer.

Dette skjer med flyktninger som ankommer

De fleste småbåtene blir oppdaget av kystradar eller observatører, og møtt av sjøredningstjenesten før de kommer til land. Passasjerene blir fraktet til en av havnene på øygruppen.

Alle flyktninger og andre immigranter som ankommer Kanariøyene i småbåter, blir arrestert ved ankomst, etter å ha fått en helsesjekk av Røde Kors og en covid-19-test.

Barn og mødre som kommer sammen med barn blir ikke arrestert. 

Politiet kan holde de som ikke settes i smitteisolat, karatene eller legges inn på sykehus i varetekt i opptil 72 timer, mens identitet og hjemland blir fastslått, og de blir fremstilt for en dommer. 

Deretter blir de som ikke umiddelbart returneres, innkvartert i mottakssenter.

De som ikke kan eller vil søke asyl settes i lukkede interneringssenter (CIE), eller i andre bygninger som er rigget til dette formålet til de utvises og returneres.

I mangel på plass i andre mottak, har mange asylsøkere også til tider blitt plassert i CIE.

Det er frivillige i Røde Kors og den spanske flyktninghjelpen CEAR som hovedsakelig tar seg av de som ankommer.

På interneringssentrene og krisesenter som er stilt til rådighet, kan de nyankomne bo i inntil 60 dager. Asylsøkere kan bo i mottakene til søknadene er behandlet.

De som ikke skal returneres, får spanskkurs og annen undervisning, for å bli rustet til å integreres og klare seg i Spania.

CEAR stiller juridisk hjelp til rådighet for de som trenger det.

Tags