Slanger utrydder beskyttede øgler på Gran Canaria

Foreløpige resultater fra en ny studie om hvordan uønskede slanger i naturen påvirker bestanden av Gran Canarias beskyttede kjempeøgle er urovekkende.

Flere slanger i naturen på Gran Canaria betyr at det blir færre av Gran Canarias kjempefirfisle, noe som igjen fører til at det blir flere skadedyr og færre rovfugler. Foto: Hugo Ryvik

Der hvor det fins californisk kongesnok (Lampropeltis californiae), fins det ingen eller nesten igjen av disse firfislene (Gallotia stehlini), skriver avisen Canarias 7, som viser til informasjon fra biologen Marta López, en av forskerne som jobber med studien.

Lopez understreker at det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner fra undersøkelsene, men at det de har funnet ut hittil er nedslående.

Skaper ubalanse

Firfislene er snokenes hovedføde. Færre kjempefirfisler betyr at det oppstår ubalanse i det økologiske systemet på Kanariøyene.

De spiser blant annet skadedyr som gresshopper og snegler, og flere av disse vil gi økte problemer for landbruket.

Firfislene er også mat for rovdyr på Gran Canaria, som det kan bli færre av hvis det blir færre firfisler. Hvis det blir færre rovdyr, kan det bli flere skadedyr som blant annet rotter.

Fant bare én firfisle i slangeområder

I studien er det foretatt 79 arbeidsøkter der de områdene hvor det fins flest californiske kongesnoker er undersøkt. Firfisler er fanget inn i soner med mange slanger og i soner i nærheten av disse som er uten slanger.

I sonene med slanger fant forskerne en eneste firfisle, og i sonene uten slanger fanget de inn 200 firfisler. Disse ble målt og sluppet fri igjen.

Områdene med mye slanger som ble undersøkt er La Solana i Telde, San Roque i Valsequillo, Montana Amagro i Gáldar og Montana La Data i San Bartolomé de Tirajana. 

De tilstøtende områdene uten slanger er La Solana, San Roque, foran Amagro, fjellsider i Agaete og foran La Data i Fataga.

Kampen mot slangene fortsetter

Ingen slanger hører naturlig hjemme i naturen på Kanariøyene. Californiske kongesnoker som fins i frihet på Gran Canaria har enten rømt eller blitt sluppet fri.

De første ble oppdaget i 2004, og anslag sier at det i dag fins cirka 30.000. De siste årene er det gjort mange forsøk på å fjerne slangene, blant annet gjenom EU-prosjektet LIFE+ Lampropeltis, som ble avsluttet i 2017, uten større suksess.

Nå er det klart at arbeidet fortsetter i et nytt prosjekt, Post-LIFE, som en del av spanske myndigheters strategi for kontroll med uønskede slanger i naturen. Balearene har også problemer med uønskede slanger. Strategien ble vedtatt denne uken.

Samarbeider

Kanariøyene og Balearene har utviklet et felles prosjekt for å bekjempe slangeplagen.

Prosjektet består av en rekke tiltak, blant annet styrking av kontroll og forebygging gjennom inspeksjoner i havner og på flyplasser, kontrol av planteimport fra områder hvor de fremmede artene fins naturlig, tidlig varsling og rask utryddelse.

Koordineringen og kommunikasjonen mellom forskjellige instanser skal forbedres for å begrense spredning fra områder som er invadert av uønskede slanger.

183 invaderende arter

På Kanariøyene er det anslått at der er innført 1567 fremmede arter, elleve prosent av det totale antallet på 14.884 arter og underarter av dyr, planter og sopp. 183 av disse betraktes som invaderende arter.

43 prosent av de invaderende artene har kommet de siste 30 årene.

De siste årene er det oppdaget californisk kongesnok, melkesnok (Lampropeltis triangulum), rødleppesnok (Crotaphopeltis hotamboeia), og to arter av hesteskosnok (Hemorrhois hippocrepis) på Gran Canaria.