ANNONSE
Las Palmas de Gran Canaria
+22°C
Partly Sunny
Santa Cruz de Tenerife
+23°C
Partly Sunny
PUBLISERT 13. OKTOBER 2019
Flere og større skogbrannr. oversvæ,,imger og ørkensprdning er de størst klimarisikoen for Kanariøyeen. Slik så det ut fra luften i Gran Canarias fjellområder under brannen i august. Foto: ATBRUF

Krass kritikk mot Kanariøyenes mangel på strategi mot klimaendringer

Riksrevisjonen retter skarp kritikk mot manglende strategiplaner på Kanariøyene mot virkningen av klimaendringene.

ANNONSE

Flere og større oversvømmelser og skogbranner, og ørkenspredning er den største risikoen klimaendringene medfører for Kanariøyene.

Dette ifølge rapporter fra 2013 fra de regionale myndighetn og i år fra fagekspertise på flere områder ved universitetet i Las Palmas.

Les: Planlegger å bygge klimadiker foran bydel i Las Palmas

I rapportene blir det påpekt at Kanariøyene er spesielt utsatt for klimaendringer på grunn av øygruppens  geografiske beliggenhet og biologiske mangfold.

Til tross for dette trusselbildet blir Kanariøyenes regionale regjering, øyråd og kommuner beskyldt av riksrevisjonen  for manglende planlegging og forsinkelser for aktiveringen av politikk for klimakrisen.

Les: Slik påvirker klimaendringene Kanariøyene

Dette kommer frem i en fersk rapport fra riksrevisjonen, skriver avisen La Provincia.

I rapporten blir det påpekt at  fraværet av planlegging fra den regionale regjeringen på dette området delvis forklarer forsinkelsen i gjennomføringen av tiltak fra øyrådene.

Konklusjonen er klar: Selv om noen øyråd og kommuner har signert avtaler, programmer og prosjekter med fellesskap og internasjonalt omfang, har de så langt, generelt sett vist mangel på initiativ. "

Les: 17 centimeter høyere havnivå, orkaner, ekstrem nedbør, tørke og mer sandpartikler i lufta

En rapport med foreløpig vurderinger av sårbarhet for klimaendringer på Kanariøyene ble utarbeidet i 2013 av miljødepartementet i regionsregjeringen.

I rapporten ble det identifisert 39 virkninger av klimaendringer på de naturlige, sosiale og økonomiske sektorene i øygruppen.

I dette dokumentet ble det hevdet at, med en sannsynlighet større enn 90 prosent, ville temperaturøkningen, økningen i ekstrem nedbør, reduksjonen i gjennomsnittlig årlig nedbør og wn økning i havnivået materialiseres.

Med en sannsynlighet på rundt 50 prosent ble det hevdet at en økning i antall ankomster av Sahara-sand med luftstrømmer (Calima) og en økning i antall branner vil forekomme.

Les: Kanariøyene byr på klima for herlige ferieopphold

Den siste storbrannn på Kanariøyen inntraff i august. Den ble analysert og kategorisert som en brann av sjette generasjon: Rask og aggressiv, drevet av at landområder har blitt forlatt og klimaendringer.

For tilsynsorganet, som analyserer handlingene som øyrådene har utført i forhold til klimakrisen i årene 2017 og 2018, har det vært biosfærereservene som mest har fått lide av "den knappe planleggingen".

Riksrevisjonen påpeker at det er særlig risikoen for flom, branner og ørkenspredning at øyrådene e ikke har utført tiltak med det spesifikke målet om å tilpasse seg klimaendringene.

Les: Verdens beste klima finner du på Gran Canaria

Det erkjennes imidlertid at de har gjennomført noen "isolerte tiltak" som kan bidra til å redusere risikoen for klimaeffekter.

Ingen av øyråden har godkjent sin flomrisikostyringsplan (PGRI). La Gomera har kommet så langt som at de er i ferd med å utforme ordlyden.

Økningen i ekstrem nedbør og havnivå,kan føre til en økning i flom, noe som vil føre til en større forekomst hvis ikke nødvendige tilpasningstiltak blir iverksatt, påpekes det.

Øyrådene har har imidlertid foreløpige vurderinger på dette området:

På Tenerife er det utarbeidet en hydraulisk studie av San Felipe-kløften; på La Palma er det utført reguleringsaksjoner for å kanalisere Tenisca og La Paloma; på La Gomera er det planlagt å vurdere kanaliseringsprosjektet til La Concepción-ravinen; på Lanzarote er kondisjonering av kanaler i offentlig eie blitt projisert; på Gran Canaria utfører vannverket oppgaver med hydrologisk korreksjon; og på Fuerteventura har ravinene i Castillo de Lara og Parra Medina blitt restaurert.

Når det gjelder brannforebyggende og utryddelsestiltak, fremhever rapporten at disse ikke er utført for å tilpasse seg klimaendringer.

På Fuerteventura og Lanzarote er dette uaktuelt fordi disse øyene mangler skogmasse.

Det påpekes at det autonome tilsynsorganet er sløvt med disse to øyene og med Gran Canaria i planleggingen mot ørkenspredning.

Les: Verdens beste klima: Slik er været gjennom året i Puerto de Mogán

Dette fordi de til tross for å ha presentert et "veldig høyt eller høyt risikonivå", ikke har utført tiltak som adresserer denne risikoen.

Budsjetter og oppfølgingsarbeidet av tiltakene som er iverksatt, er et annet av kapitlene som riksrevisjonen syns bør bli bedre.

Ingen øyråd har spesifikke programmer som tar sikte på å tilpasse klimaendringene, og heller ikke ty til eksterne midler – både nasjonale, europeiske og internasjonale – for å aktivere politikk av denne art.

Les: Kanariøyene har erklært klimakrise

Riksrevisjonen understreker at i tilfeller der det er konkrete tiltak, er de inkludert i andre typer programmer.

"Det gjenspeiler mangelen på planlegging og gjennomføring av en øystrategi for klimaendringer," står det i rapporten.

Av denne grunn, og selv om øyrådene utfører isolerte tiltak som bidrar til tilpasning av klimaendringene, understrekes det at de ikke blir utført innenfor rammen av en planlegging og med spesifikke mål som skal oppnås.

Les: Kysten av Kanaeiøyene og Middelhavet er mest utsatt ved stigende havnivå

En annen av manglene som ble oppdaget mellom 2017 og 2018 er fraværet av enheter som utelukkende er ansvarlige for funksjonene knyttet til styring av klimaendringer.

Det har heller ikke skjedd endringer i regelverket for å innlemme et nytt perspektiv på dette området.

Øyrådet på Gran Canaria ligge litt bedre an enn de andre øyrådene, blir det understreket. Der er konsekvensene av klimaendringer innlemmet i den siste revisjonen av planen for landforvaltning.

Les: Klimakrisen gjør skoger til naturens kruttønner

Mangelen på samordning med kommunene blir også kritisert. Bare Gran Canaria og Tenerife har tatt skritt i denne retningen.

En EU-pakt for kommuner innnfor klima og energi omtales av det kanariske tilsynsorganet som et "verktøy" for lokale myndigheter i utviklingen av strategiene deres, men det har hatt svak mottakelse på Kanariøyene.

Bare Gran Canaria og Tenerife har signert og koordinerer pakten.

Les: Kommune på Tenerife har erklært klimakrise

Øyrådenes uenighet i denne saken gjenspeiles også i mangelen på sårbarhetsanalyse i møte med klimakrisen, det "forrige trinnet eller en del av tilpasningsplanen".

I årene som ble analysert er Gran Canaria den eneste kanariøya med risikodiagnose.

På grunn av svakhetene som er presentert av øyrådet, anbefaler riksrevisonen at den regionale regjeringen i samordning med øyrådene implementerer en plan for tilpasning av klimaendringene.

Les: Somrene på Gran Canaria er forlenget med to måneder siden 1980-tallet

Tilsynsorganet vurderer det slik at forsinkelsen av øypolitikken kan tilskrives anvendelsen av strategien designet i 2010 av det nå nedlagte Kanariøyenes byrå for bærekraftig utvikling og klimaendringer.  

Den kanariske regjeringen har siden da prøvd å ta noen skritt i denne saken.

Blant de nyeste er lanseringen av ekspertkomiteen for studier av klimaendringer og fremming av sirkulær og blå økonomi. Dett initiativet kom fra den forrige regjeringen.

Les: Det blir stadig varmere vær på Kanariøyene

Den nåværende regionsregjeringen, med presidenten på Kanariøyene,  Ángel Víctor Torres, i spissen, skisserer klimaendringsloven på Kanariøyene, som for tiden er i den offentlige konsultasjonsfasen.

Allerede i slutten av august godkjente den nye kanariske regjeringen erklæringen om klimakrav på øyene med det formål å fremskynde behandlingen av regional lovgivning på dette området.

Denne søker blant annet å redusere utslipp av klimagasser og fremme fornybar ene

Les også

Meteorolog hevder at Kanariøyenes klima vil forandre seg til det verre

Klimaendringene kan få Canteras-stranden til å krympe flere meter på 20 år

Nesten ti prosent av kanarierne tror ikke på klimaforandringene

Kanariøyene er mest utsatt for klimaforandringene i Spania

Gran Canaria har mistet 13 centimeter kystlinje på grunn av stigende havnivå

Studerer CO2-utslippenes virkning på livet i havet

ANNONSE

Gi din støtte til Canariajournalen!

Setter du pris på å lese Canariajournalen?

Vi har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonseinntekter, uten noen form for annen støtte.

Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre på denne måten:

Bli sponsor, Vipps fra norsk mobil eller Swish fra svensk mobil en valgfri slant med penger:  

Vipps: 95 74 94 69.

Swish: 070 2314 263.

Pengene går til produksjon og innkjøp av redaksjonelt innhold, samt forbedringer.

På forhånd takk for din støtte!

Canariajournalen er privateid.

Les mer her.

ANNONSE
ANNONSER