ANNONSE
Las Palmas de Gran Canaria
+22°C
Partly Sunny
Santa Cruz de Tenerife
+23°C
Partly Sunny
PUBLISERT 17. DESEMBER 2016 - SIST ENDRET 19. DESEMBER 2016
Denne hodeskallen av et urmennneske fra Gran Canarias har en delvis helbredet hodeskade fra en stump gjenstand, muligens en stein eller harde slag med en knyttneve. Denne typen skader viser et voldelig samfunn, heller enn et samfunn der skader oppstår i forbindelse med ulykke. Foto: Museo Canario
Denne hodeskallen av et urmennneske fra Gran Canarias har en delvis helbredet hodeskade fra en stump gjenstand, muligens en stein eller harde slag med en knyttneve. Denne typen skader viser et voldelig samfunn, heller enn et samfunn der skader oppstår i forbindelse med ulykke. Foto: Museo Canario

Gran Canarias urbefolkning var voldelig og kjønnsdiskriminerende

En av tre menn og nesten én av fem kvinner av urbefolkningen på Gran Canaria hadde kranieskader, ifølge en ny studie. Det viser at vold blant urbefolkningen kan ha vært mye mer utbredt enn tidligere antatt.

Artikeln har språkval på svenska/norska.

ANNONSE

Museo Canario har i flere måneder studert sine rike antropologiske samlinger av den gamle urbefolkningen på Gran Canaria. Ved å bruke rettsmedisinske metoder har man vært i stand til å identifisere årsaken til skader i urbefolkningens kranier.

331 hodeskaller er undersøkt

I dette tilfellet er det en samling av 331 hodeskaller samlet inn fra de ulike gravene i Guayadeque-dalen, en av de mest befolkede områdene fra tiden før den spanske erobringen av Gran Canaria.

Alderen varierer fra det sjette århundre etter Kristus frem til begynnelsen av erobringen i det femtende århundre.

4,5 prosent dødelig skader

Kurator for Museo Canario, Teresa Delgado, presenterte denne uken på en konferanse utfallet av dette arbeidet, som viser at 27 prosent av hodeskallene som er analysert, uavhengig av kjønn, har brudd i skallen eller ansikt. I 4,5 prosent av tilfellene var det dødelige skader.

Delgado forklarer til nyhetsbyrået EFE at moderne rettsmedisinske metoder viser at de fleste av disse bruddene trolig ikke er resultat av en ulykke, men et angrep fra en person. Forskere tror de har en høy grad av sikkerhet om dette på grunn av skadetypen og skadenes plasseringen på skallen.

Kranieskadenes natur styrker mistanke om vold

66 prosent av de observerte skadene var i pannen og i ansiktet. Resten er hovedsakelig konsentrert på siden av hodet. Fortrinnsvis på venstre side, noe som ytterligere styrker mistanken om vold, fordi det mest vanlige slaget i en kamp er forårsaket av et høyrehendt menneske.

Alle de dokumenterte skadene unntatt en er forårsaket av en konkav, stump gjenstand. Mye tyder på at gjenstandene var slagvåpen festet på en pinne eller stokk, eller stein kastet direkte med armkast, noe som er konsistent med våpnene som var vanlig blant urbefolkningen slik de er beskrevet i beretninger om erobringen av Kanariøyene.

Ingen sverd eller smidde våpen

Faktisk virker det som om ingen skader kan tilskrives skarpe våpen av jern, slik som sverd, som først kom til øyene i det femtende århundre med spanske, portugisiske og normanniske erobrere.

Museo Canario fant at halvparten av mennene levde med en kranieskade mesteparten av sitt liv. I mennenes tilfelle er prosentandelen av skader på forsiden av skallen meget høy, 73 prosent, mens nesten alle de andre, 25 prosent, er ved tinningene, eller på siden av hodet.

Kvinnenes skader var ikke dødelig

På hodeskaller av kvinnene er det funnet en annen fordeling av skadene. 47 prosent hadde et slag mot den fremre del av hodet, og 53 prosent mot siden av hodet. Ingen av skadene var dødelige.

Teresa Delgado understreker at alle disse prosentsatsene bør tolkes på bakgrunn av den gamle tesen om et patriarkalsk samfunn basert på "ulikhet", der volden ser ut til å ha en "strukturell" rolle.

Mennene var krigere - så hvorfor vold mot kvinner?

Disse arkeologiske data om vold blant menn er ikke overraskende, fordi menn i disse samfunnene vanligvis var tildelt en rolle som krigere. Derfor er den høye andelen av hodeskader blant kvinner, 18 prosent, oppsiktsvekkende.

"Kjønnsforskjeller ble funnet i urbefolkningens lokalsamfunn, og hvilken funksjon man hadde i samfunnet ble styrt mye av kjønn. Vår forskning har vist at kvinner hadde dårligere dietter med lavere næringsinnhold enn menn", forklarer hun.

Mennene fikk bedre mat

Delgado understreker også at disse dataene må tolkes ut ifra Gran Canarias geografisk svært begrensede perspektiv.

Dette var folk som ikke kunne forlate Kanariøyene, og deres situasjon kunne raskt forverres av konflikter forårsaket av sosial struktur, eller i tider med knappe ressurser.

Les også

Urbefolkningen på Gran Canaria lever videre i språk, stedsnavn og sport

Nye arkeologiske funn i Risco Caido

Fortidsminner på Gran Canaria

Ny oversikt over urbefolkning på Gran Canaria

Urbefolkningen på Gran Canaria

Museer på Gran Canaria

Undersøker gravplass for urmenneske sørøst på Gran Canaria

La Fortaleza i Santa Lucía kan ha vært Gran Canarias eldste tempel

Omfattende arkeologiguide for Gran Canaria på engelsk og tysk

ANNONSE

Markedsfest og festival med kanarisk håndverk i Veneguera

23.09.2017 09:00

FOLKEFEST: Encuentro Veneguera, en fin markeds- og musikkfest med kanarisk håndverk i landbruksbygda Veneguera lengst sørvest i Mogan kommune på Gran Canaria.
ANNONSE

En komplett ferieøy

Gran Canaria byr på dramatisk og vakker natur, interessante fortidsminner, spennende arkitektur og trivelige bymiljøer.

Yrende kulturliv

Den musikk- og kulturinteresserte har mye å glede seg over på Gran Canaria. Nesten hver dag er det konserter, opptredener og utstillinger et eller annet sted på øya.

ANNONSE

Utsøkte råvarer

Gode råvarer, originale oppskrifter og smakrike retter preger matkulturen på Gran Canaria. Flere retter er enkel, god og næringsrik husmannskost.

ANNONSER
ANNONSE