ANNONSE
Las Palmas de Gran Canaria
+22°C
Partly Sunny
Santa Cruz de Tenerife
+23°C
Partly Sunny
PUBLISERT 08. APRIL 2021
Nyankomne båtflyktninger og andre migranter i havnen i Los Cristianos på Tenerife i februar. Foto: Thomas Nilsson

Dette er årsakene til flyktningkrisen på Kanariøyene

Därför flyr afrikaner till Kanarieöarna

Cirka 30 000 flyktninger og andre migranter har ankommet Kanariøyene i småbåter fra Afrika de siste 18 månedene. Årsakene beskrives i en ny rapport.

ANNONSE

Hovedårsakene til den økte migrasjonen er disse, ifølge rapporten, som er laget av Spanias flyktninghjelp (CEAR):

  • Covid-pandemien i afrikanske land.
  • Væpnede konflikter i Sahel.
  • Bedre overvåking på andre migrantruter.
  • Forholdet mellom EU og Marokko.

Rapporten ble presentert i går, onsdag, i Las Palmas.

Pandemistengte grenser

CEAR viser til at pandemirestriksjoner stengte landeveisruter fra flere av landene i Afrika som migranter vanligvis har krysset på vei mot Middelhavet.

Dermed har migrasjonsrutene blitt endret.

Mange har i stedet måttet oppholde seg i land som ligger langs vestkysten av Afrika. Slik som Mauritania, Senegal, Marokko og Gambia.

Fra disse landene er sjøveien over til Kanariøyene en alternativ reiserute til Europa som mange flere enn tidligere har valgt.

Dette til tross for at det er den farligste ruten i verden.

Økt fattigdom

Corona-krisen har også ført til et inntektsfall som gjør at mange afrikanere ikke klarer å brødfø familiene sine.

Senegal og Marokko er blant de hardest rammede landene, i og med at økonomien i stor grad er basert på tjenestesektoren.

Det er disse to landene det kommer flest migranter fra til Kanariøyene.

Halvparten er marokkanere

Slik er fordelingen av flyktninger som har ankommet Kanariøyene, ifølge tall fra innenriksdepartementet i Spania:

  • 52 prosent er fra Marokko.
  • 20 prosent er fra Senegal.
  • 18 prosent er fra Mali.
  • En mindre andel er fra Elfenbenskysten og Guinea Conakry.

Humanitær krise

Den humanitære krisen i Vest-Afrika er en annen årsak til økningen på den kanariske ruten, ifølge CEAR.

I Sahel, et landbelte som strekker seg tvers over det afrikanske kontinentet sør for Sahara-ørkenen, fra Atlanterhavet i vest til Rødehavet i øst, har over én million mennesker blitt drevet på flukt siden 2019, blir det understreket.

De fleste flykter innenfor landets grenser, eller blir flyktninger i nabolandene, men noen flykter også over til Kanariøyene.

Krig i Mali

Konflikten i Mali har jaget  251 000 mennesker på flukt i sitt eget land, og til flyktningleirer i nabolandene.

Blant annet til Mauritania, hvor det arrangeres båtreiser til Kanariøyene.

Derfor har det vært en økning av folk fra Mali som reiser til Kanariøyene for å søke internasjonal beskyttelse i Spania.

Varierende grensekontroll

Marokko har en kontinuerlig rolle som oppholdssted for migranter som skal videre, ifølge rapporten.

CEAR hevder at overvåkingen av migrasjonen som utføres i Marokko, i stor grad avhenger av statusen for forhandlinger med Europa.

Grensekontroll fra både spansk og marokkansk side, har styrt migrantrutene over mot Kanariøyene, hevdes det også i rapporten.

Grensekryssinger på land til enklavene Ceuta og Melilla, har falt med 70 prosent i 2019 og 2020.

Samtidig har det vært en stor økning sjøveien til Kanariøyene.

Mange utreisepunkter

Utreisepunktene for reiser til Kanariøyene, ligger flere steder i Marokko, Vest-Sahara, Mauritania, Senegal og Gambia.

Denne lange kyststrekningen er naturlig nok vanskelig å overvåke.

Opptil to uker på havet

Avstanden fra de fjerneste punktet til Kanariøyene, er over 1500 kilometer.

Reisetiden varierer fra 24 timer mellom Marokko og Fuerteventura under gode forhold ute på havet, til to uker på de lengste rutene.

Dødelig reiserute

1851 mennesker mistet livet på den kanariske ruten i 2020, ifølge hjelpeorganisasjonen Caminando Fronteras.

Det inkluderer passasjerer i savnede båter. Mørketallene er store.

Flere mindreårige

Langt flere mindreårige har reist over til Kanariøyene den siste tiden enn tidligere, understrekes det.

I 2020 kom det 2600 mindreårige. Det utgjør 11.3 prosent av det totale antallet på over 23 000.

Flengende kritikk

I rapporten rettes flengende kritikk mot mottakssystemet og behandlingen av migranter.

CEAR peker på at mottakssystemet har vært preget av improvisasjon og uventede restriksjoner.

Det har ført til at migrantene sitter fast i mottaksleirer på Kanariøyene, uten å kunne dra videre.

CEAR hevder at Kanariøyene er en modell for den nye avtalen om migrasjon og asyl i Europa.

Denne modellen er basert på oppbevaring av migranter på øygruppen, skriver de i rapporten.

Med en slik mekanisme som hovedstrategi for migrasjonsstyring, vil menneskerettighetene for en svært sårbar gruppe mennesker settes under press, hevder CEAR.

Mange svakheter

I CEARs rapport vises det til at den drastiske økningen av trykket på Kanariøyene de siste månedene av 2020, har avslørt mange svakheter og problemer i migrasjonspolitikken og mottaksapparatet.

Blant annet arrestasjoner og frihetsberøvelse uten juridisk beskyttelse.

Umenneskeliggjort

Dette, sammen med dårlige forhold i noen av de tettbefolkede mottaksleirene, har umenneskeliggjort migrantene.  

Resultatet er at protestaksjoner og uroligheter, samt en polarisering i samfunnet, har blitt fremprovosert, hevder CEAR.

I rapporten kommer organisasjonen med en lang rekke forslag til forbedringer.

Amnesty International har også denne uken rettet hard kritikk mot at menneskerettighetene blir brutt for migranter på Kanariøyene.

Les også

Flere skadde og åtte arrestert etter slåssing i flyktningleir på Tenerife

Båtflyktning funnet død i havet ved Fuerteventura

14 menneskesmuglere arrestert på Gran Canaria og Lanzarote

Minst tre båtflyktninger har omkommet på reisen fra Afrika til Kanariøyene i dag

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSER